Torsdag (13.07) var siste morgen på en lang stund at vi våknet opp i vårt eget hus. Jeg sendte mannen avgårde på den lange reisen mot sagaøya. Da jeg stod der på trappa og så bilen rulle ut av avkjørselen, fikk jeg bilder i hodet fra en typisk romantisk komedie, hvor hun står igjen med silketørkle i hånda og vinker til han, mens hun tørker tårene. Forskjellen på den romantiske komedien og realiteten er at jeg hadde tua i den ene hånda og vaskebøtta i den andre, og gjorde meg klar til å vaske oss ut av huset før leieboerne skal overta.

Mannen starter på reisen.

Jeg fikk heldigvis god hjelp av både mamma og eldste lillesøstra mi torsdagen og fredagen, mens jeg og ungene dro alene på lørdagen for en siste finish. Barna var til tider veldig gode hjelpere og ville mer enn gjerne vaske både det ene og det andre. Jeg kan derfor garantere leieboerne at absolutt alle kleshengerne er nøye vasket.

Barna satt i arbeid.

Det har selvfølgelig regnet hver eneste dag sidenfør vi flyttet ut og det har derfor blitt myye innetid med tv, nettbrett, perling, tegning og alle mulige aktiviteter for å holde ungene opptatt. Jeg kjenner at jeg nå begynner å gå tom for idéer.  Det er sikkert noen som tenker at jeg burde ta med barna ut i regnet, men jeg har selvfølgelig, optimistisk som jeg er, sendt alle uteklærne mine avgårde med mannen, så de befinner seg i dette øyeblikket et sted i nærheten av Færøyene.

Likevel har vi kommet ut en tur i dag da himmelen lukket slusene sine for en kort stund. Vi rakk akkurat oss en tur i fjæra og ungene fikk plukket opp alle de fineste steinene der, som de naturlig nok mente at vi burde ta med til Island. Akkurat som at ikke bagasjen er tung nok fra før av, var min tanke, så her måtte jeg finne på noe lurt. Det hele endte opp med at vi bygget oss et steinslott og at barna fikk velge en liten hver, som de kunne ta med seg.

Vi bygger steinslott.

Vi reiser til Island på lørdag, så etter helga kan jeg begynne på prosessen med alt som har meg meg og lærerjobben min. Dessverre tror jeg at jeg må vente til  min saksbehandler er tilbake fra ferie slik at jeg kan søke på nytt om å få kennsluleyfi (lærerløyve). Hun er tilbake i august. Jeg trenger at alle krysser fingrene for meg!

Jeg avslutter med det endelige resultatet av vårt storslagne steinslott, som barna har gitt navnet «Steinslott Tusen».

Steinslott Tusen