Jeg begynte å jobbe på tirsdag i forrige uka (15/8) og har brukt dagene siden på prøve å tolke det islandske fagspråket. Stort sett har det gått greit, men noen ganger har Google translate vært god å ha (selv om jeg iblant får noen merkelige oversettelser).

På skolen jeg jobber har vi seks planleggingsdager før skolestart. Vi lærere får stort sett bruke tiden på individuelle forberedelser og årsplaner. Noe som i og for seg er greit nok, om du kjenner til skolesystemet. Utfordringen kommer når du kun i korte trekk kjenner til det og ikke får noen veileder eller introduksjon. Jeg satt mutters alene i tónmenntastofan hele første uka og prøvde å lage årsplan for de fire klassene jeg har i musikk. Jeg har nå fått meg en mentor, som skal hjelpe meg med det som måtte være. Blant annet skal hun hjelpe meg i forhold til vurdering, da dette foregår på en annen måte enn hjemme. Her får elevene karakterer allerede fra femte klasse og bruker en skala fra en til ti, hvor ti er best og en er dårligst. Jeg har også en annen kollega som har sagt hun kan hjelpe meg i forhold til karaktersetting, da hun har jobbet i norsk skole og kjenner godt til vårt karaktersystem.

Det meg en stund før jeg fant ut av hvem som sitter hvor i kantina. Jeg prøvde meg fram med å sitte på forskjellige steder hver gang. Det hadde ingen betydning hvor jeg satte meg, for jeg kjente ingen uansett. Jeg fant raskt ut at det ikke er så enkelt å komme i snakk med fremmede. De kommer med standardfrasene: Hva heter du? Hva underviser du i? Bor du her i Mosfellsbær? og Hvor i Norge kommer du fra? Heldigvis har jeg fått avklart hvor det er passende for meg å sitte. Vi som underviser i praktisk-estetiske fag er selvsagt henvist til et lite bord, ved siden av de to langbordene. Kan det bli mer klisje? Det er plass til seks ved bordet og der sitter sløydlæreren, tekstillæreren, bildekunstlæreren og musikklæreren. Noen gang sitter også medialæreren også sammen med oss.

Lærere her har endel mer bunden til enn norske lærere. Alle jobber fra 8-4 hver dag og har i tillegg 7? timer i ubunden tid. Av den bundne tiden er det to timer som er fleksible, slik jeg har forstått det. Jeg jobber på en av Islands største skoler og vi stempler oss inn og ut. Vi bruker ikke gode gamle stemplingskort, men en pc som kun har som formål å registrere hvor lenge de ansatte jobber. Dette fører til at alle de siste 15 minuttene av dagen sitter å venter på at klokka skal bli på slaget 1600, så de kan få stemple seg ut.

Det begynner å gå opp for meg hvorfor lærermangelen her er så utrolig stor. Lærerne som utdannet seg her etter 2008 må ha master, de har mye bunden tid og er lavtlønnede til å ha så lang utdanning. Gjennomsnittsalderen på islandske lærere er på 47 år da få unge ønsker å jobbe som lærere. Jeg prøvde meg på et raskt googlesøk for å finne ut hva gjennomsnittsalderen i Norge er, men jeg fant ingen oppdaterte tall.

Over til noe mye morsommere. Her om dagen tok vi en familieutflukt til Geysir. Vi tenkte det kunne være morsomt for barna da de ikke har vært der før.

Vi stoppet for å kjøpe milkshake, før vi la av gårde. Mannen spurte om jeg kunne bestille, mens han satte barna i bilen. Jeg tenkte at det går nok fint. Jeg har jo vært her i snart en måned, så å bestille milkshake er en smal sak. Mens jeg ventet på at det skulle bli min tur, studerte jeg menyen nøye, sånn at alt skulle bli riktig. Da det endelig ble min tur, la jeg inn første del av min bestilling. Jenta i kassa så forvirret ut og påpekte at de ikke hadde hverken sjokolade, jordbær eller vaniljesmak. Jeg kunne ikke skjønne hva hun mente. Det sto jo på menyen at de hadde det. Hun ser tydeligvis at jeg ser forvirret ut, og spør: mener du ikke bare bragðarefur? I all min forvirring, svarer jeg bare: ja, selvsagt. Det er ikke før hun spør meg hva slags godteri jeg vil ha i isen at jeg oppfatter at jeg fortsatt ikke har bestilt shake! Det hele endte med at barna fikk en enorm is hver, full av godteri, kamuflert under navnet litill (liten) bragðarefur. Jeg fikk en enda større og mannen, som forøvrig er den eneste som jeg klarte å bestille milkshake til, fikk nesten det han ville ha. Jeg hadde i all min forvirring glemt hva slags smak han ville ha.

Ved neste stopp ble jeg sendt ut for å kjøpe to kopper kaffe. Den bestillinga greide jeg heldigvis å få riktig. Han fikk melk i kaffen og alt.

Det var også Menningarnótt (kulturnatten) i helga som var, så hele lørdagen ble tilbrakt inne i Reykjavik, hvor det var konserter på hver en kafé og i hver en park. Vi var ikke hjemme før klokken 10 på kvelden og barna var totalt utslitte. Minstemann var så trøtt og sliten da vi skulle gå til bilen at batteriene i ørene hans var utladet, noe som førte til at han ikke hørte en eneste beskjed han fikk. Hadde det ikke vært for at alle gater inn til sentrum var stengt for biltrafikk, så hadde han garantert blitt påkjørt. Han løp rundt som en annen tulling, midt på veien og igjennom hagene til folk. Jeg prøvde fortvilt å beholde roen selv om han holdt på å gjøre meg smårar. Om jeg prøvde å holde han fast for å snakke med han hylte han så forbipasserende garantert trodde at jeg prøvde å kidnappe han. Gjett om jeg følte meg høy i hatten, not!

Da vi endelig var hjemme igjen, fikk jeg heldigvis en bekreftelse på at alle kan bli slitne, selv superhelter. Jeg aner ikke hva de har drevet med mens vi var på Menningarnótt.

Det har skjedd enda mer denne uka. Barna har fått seg barnehageplass, i den barnehagen vi ønsket oss, og begynner allerede 1.september. Så her i huset har vi to forventningsfulle småtroll som teller dager til de skal begynne. Barnehagen er i gangavstand fra oss og jeg må forbi den for å komme meg på jobb. Ungene gleder seg stort til å kunne sykle til og fra barnehagen.

 Jeg har hatt mine første undervisningstimer på islandsk og tro det eller ei, men elevene forstår hva jeg sier. Det blir spennende å se hvordan det blir til uka med full undervisningsuke. Jeg gruegleder meg. Det er nemlig ekstra mye planlegging til hver time, fordi jeg i tillegg til å måtte planlegge innholdet, også må planlegge hva jeg skal si og hvordan jeg skal si det. Jeg lager meg fine ordlister som passer til hvert tema.

 Men først er det helg og Mosfellsbær feirer 30 årsdag i år, så alle har dekorert husene sine i nabolagets farger. Vi bor i det røde nabolaget og vi har pyntet utsiden med den røde bilen vår og surret nervøs fløyet rundt gelenderet på balkongen. Problemet er bare at det regner og blåser, så alt pynten er presset opp til ene siden og alt blir bare tull. Vi ser alle frem til feststemning i byen, med bondens marked, konserter over alt, hoppeslott og mye annet som venter oss i helga, bare det slutter å regne så mye.

Når det kommer til kennsluleyfi, så venter jeg ennå på svar fra Menntamálastofnun. Etter å ha purret på fikk jeg beskjed om at jeg får svar fra dem i slutten av august. Så jeg trenger at aller krysser fingre, tær og det som måtte være for meg.

Over og ut!

Facebook Comments