For en god del år tilbake hørte jeg om en som hadde bodd i USA i en periode. Da han hadde vært der i et halvt år, reiste han visstnok hjem på juleferie. Vel hjemme fikk han spørsmål om hvor han bodde, og han svarte at han bodde på en svamp. Dette ble det selvsagt mye latter rundt og han fikk noen slengkommentarer om at det er litt spesielt å glemme morsmålet sitt. Jeg husker at jeg også lo av historien, da jeg trodde han latet som for å få oppmerksomhet. 

Etter bare en og en halv måned på Island, ga plutselig historien om denne gutten mening. Jeg ser for meg at språksenteret i hjernen er som arkivskuffer stablet i høyden, en skuff for hvert språk. Det er ofte slik med disse arkivskuffene at de bare går an å åpne en av gangen. Når alt i skuffene er arkivert og satt i et godt system, så går det likevel raskt å åpne, lete fram mappa du trenger, lukke og lete fram en mappe i en annen skuff.

Jeg har fire skuffer i mitt arkivsystem. De to nederste er norsk og engelsk, som er ryddige og satt i system. Over dem kommer tysk, som inneholder mange sanger om tyske preposisjoner og kasusbøyning på rams, pluss en hel del støv og muligens endel døde fluer. Ikke mye orden i den skuffen, for å si det sånn. Den nyeste og øverste skuffen inneholder islandsk. Den er full av løsark, post-Itlapper og skilleark pakket inn i plast. Det er denne skuffen som er hovedproblemet da jeg ikke får til å lukke den fordi det tyter ut dokumenter over alt. Jeg prøver meg ofte på å få et godt system i skuffen, men hver gang jeg har funnet et system som jeg tror kommer til å fungere, så dukker det opp noe som ikke passer inn og da må jeg begynne forfra igjen.

Det sier seg selv at så lenge den islandske skuffen ikke går an å lukke, så går det ikke av å åpne de tre andre. Og om jeg greier å få noe ut av de, så er det ofte ikke de rette dokumentene.

Gutten som bodde i USA bodde selvsagt ikke på en svamp, men på ei myr (swamp).

Jeg, som han, ruglar ofte sammen ordene.

Facebook Comments