Forrige helg var jeg med på første personalfesten med jobben. Óvissuferð var navnet på hendelsen. Dette gikk ut på at deltakerne fikk minst mulig informasjon om hva som skulle skje i løpet av kvelden. Jeg fikk vite tre ting: kleskode, oppmøtested og åpningstiden til Vínbúðin. Vi møttes i kantina på jobb, hvor vi fikk enkel servering med smørbrød og wraps, og «noko attåt». For å si det sånn, så trengte jeg ikke begynne på det medbrakte før klokka nærmet seg halv 12.

Før vi dro fra jobb, ble vi delt inn i lag og hvert lagt fikk et navn og et kjennetegn. Vi fikk fargerike hårbånd og navnet Grýlaene. Grýla er forresten moren til de islandske julenissene og hun kan kalles en jojoslanker, da snacks for henne er slemme barn. Snille barn rører hun ikke. Så de årene hvor barna er snille er Grýla slank og «fin», mens de årene barna er slemme, er hun betydelig tykkere.

Mitt første møte med Grýla! (Gubbene hennes, Leppalúði i bakgrunnen).

Hele kvelden var det forskjellige konkurransen mellom lagene, og alt skulle publiseres på den felles gruppa vår på Workplace, som forøvrig er Facebook for arbeidstaker. Totalt ubrukelig og unødvendig bruk av tid i arbeidstida, men kommunen her har funnet ut at alle arbeidstakere i Mosó trenger en ekstra tidstyv mens de er på jobb, så da må alle ha det da. Forstå det den som kan!

Konkurransene var golf, bildetaking av laget på diverse steder som vi måtte lete etter, diktskriving, tramping på ballonger og rockeringkonkurranse. For min del var det aller morsomste diktskrivingen da det ble gitt ekstrapoeng ved bruk av enderim, bokstavrim og andre språk. Eneste kriteriet for diktet var at lagets navn skulle være med. Jeg skrev dette diktet for laget mitt:

Grylanene; gode, grimme og gale.
Hele hurven har heksehale.
Heksene holder hodet høyt.
Dette blir for drøyt.

Diktet i seg selv er ikke noe å skryte av, men det gav mange ekstrapoeng, og siden jeg i tillegg fikk medalje for fremførelse med innlevelse, så er det verd å publisere.

Etter jeg fikk medalje for diktet mitt

Dette var som sagt forrige helg og angsten etter personalfesten slapp ikke før torsdag! Denne helga er langt roligere og blir brukt til øving med Whistling Gypsys og familien. Øvingen med WG gikk veldig fint i dag og planen er at straks alle i bandet er fornøyd med egen prestasjon, så vil det komme innspillinger på Youtube av det vi driver  med. Fram til da er det mulig å sjekke ut det som ligger der allerede under Hlynur Jökulsson.

Letters and tattletales

Vi har også hatt spillekveld med barna og vi har testet ut spillet «Bean boozled» Det var både usannsyelig ekkelt og hysterisk morsomt på samme tid. Det kan ikke beskrives, men vi tok bilde underveis.

You’ve been beanboozled!

Óvissuferð betyr forresten «en reise i det ukjente» og er generelt veldig passende for hverdagen min her på Island. Det sies at for å kurere angst, så må man møte frykten sin. Vel, da jeg har angst for det ukjente, så har jeg et ørlite håp om at denne óvissuferðen kan bidra til å dempe denne.