Jeg og mannen min har nettopp begynt på en 30-dagers utfordring. Det er i utgangspunktet ikke vanskelig. Vi skal bare gjøre sit-ups, crunches og knebøy, og øke antallet for hver dag. Så har vi hviledag hver niende dag, tror jeg.

Det er utrolig hvor mye rart man finner på Pinterest.
Likevel ser jeg ikke på dette som den største utfordringen. Jeg skal i tillegg la være å spise søtsaker i den samme perioden. Min kjære datter lå og lyttet på samtalen da jeg bestemte meg for å gjennomføre sistnevnte. Plutselig hørte jeg fnistring inne på barnerommet, etterfulgt av spørsmålet: Skal DU la være å spise sjokolade? Du elsker jo sjokolade! Jeg innså at hun hadde rett i det og spurte henne om hun kanskje kunne hjelpe meg, og joda, det mente hun at hun kunne gjøre. Dagen etter satte hun seg ned for å lage et krysseskjema. Jeg studerte nøye hva hun holdt på med, men kunne ikke skjønne hvorfor hun laget så utrolig mange, og så bittesmå ruter. Da hun var ferdig pekte jeg på rutene og spurte hva det var hun hadde tegnet. Barnet så på meg med et forundret blikk: Mamma, det er sjokoladeplater!

Jeg er nå på dag 7 og det går foreløbig fint. Søtsuget er der, og det var ikke til hjelp ikke at en luring av en kollega hadde tatt med seg sjokolade på jobb. Det var ikke en dag i løpet av den siste uka at det ikke var søtsaker på bordene i kantina. Og i går dro vi på besøk til svigerbror og han serverte sjokoladekake, men jeg motsto fristelsen!

Ellers har vinteren kommet til oss, og jeg synes det er helt absurd med snø og lange, lyse soldager i november. Jeg har hatt påskestemning nå i flere dager og barna er storfornøyde med å kunne leke i snøen.