Tenk, her sitter jeg på en øy langt ut i havet. Jeg har reist fra både fedreland og omgangskrets. Jeg må hver eneste dag forholde meg til et språk jeg ikke forstå 100% og jeg trenger hjelp hver gang jeg skal uttrykke meg skriftlig. Det er ikke noe problem å skrive en kort beskjed til en kollega, for de fleste av mine kollegaer har lært dansk på skolen, så om jeg bruker et norsk ord inni mellom, så går det bra. Problemet kommer når jeg må uttrykke meg skriftlig til foreldre eller elever. Jeg, som lærer, ønsker å være et godt forbilde for elevene og ønsker derfor å skrive mest mulig feilfritt. Jeg er medlem av gruppa Språkspalta på Facebook og har sett hvordan enkelte mennesker kan finne på å henge ut andre på grunn av språket.

Her om dagen var det en mor som la ut ukeplanen til barnet sitt, som gikk i tredje klasse. Læreren hadde da skrevet en bokstav feil i et ord. Innlegget fikk over 200 kommentarer og mange av dem gikk ut på at en lærer burde vite bedre. Jeg er selvsagt enig i at vi lærere bør skrive mest mulig feilfritt da det er til barnets beste, men jeg tenker på samme tid at foreldre som oppdager er en feil har flere valg enn å henge ut læreren. Istedenfor å dele denne ene feilen offentlig, kunne denne moren gjort to ting. Det ene er å rette feilen på ukeplanen til barnet og forklare at alle kan gjøre feil, så sende en liten epost til læreren for å informere om feilen. Læreren kunne da bedt alle elevene om å finne fram ukeplanen sin slik av de sammen kunne rette opp feilen. Tenk for en læringsverdi det har! Elevene får både se at lærere også gjør feil, og de kunne fått lov til å rette på opp lærerens feil .

Jeg er heldig som har valgt et land i Norden å bosette meg, for her forstår vi hverandre, selv på forskjellige språk. Jeg har muligheten til å bruke både norsk, svensk, dansk og engelsk som støttespråk for å gjøre meg  forstått. Noen ganger til og med tysk, om jeg måtte ønske det. Jeg snakker ikke mye tyske men likevel, muligheten er der. Det er andre som ikke er like heldige i forhold til det språklige. Der finnes både barn og voksne som flytter til land hvor språket er totalt ulikt fra det de kjenner. Ikke engang bokstavene er like. Tenk for en utfordring det må være. Tenk for en utfordring å prøve å gjøre deg forstått på et språk du ikke forstår helt selv. Tenk å mangle ord for meningene dine, for følelsene dine og for helt enkelt bare å spørre om veien. Tenk på hvor vanskelig det er for de som ikke er like heldig som jeg, de som ikke har et eller flere støttespråk for å lære seg sitt nye språk. De er tøffe, altså!

Jeg bruker utrolig mye tid på å gjøre det skriftlige rett. Jeg kan ikke engang lage en Kahoot (nettbasert quiz) for elevene mine uten å få noen til å rette først. Selv å skrive enkle beskjeder på tavla er en utfordring, og  konfliktløsning i mellom elever! Det er noe jeg synes er vanskelig selv på norsk. Det er lett å glemme hvor viktig språk er i hverdagen og hvor mye du bruker det uten å tenke.

Jeg har likevel tro på at om jeg kan mestre å undervise på et språk som ikke er mitt eget og greie å hjelpe elevene når de trenger det, så må jeg kanskje være en god lærer.