Som innlegget om Stekkjastaur, så er også dette en redigert utgave av det jeg skrev da jeg bodde på Island. Det som er nytt er skrevet i blått.

På jobb i dag gjorde spontane endringer at jeg fikk litt ekstra tid med ene klassen jeg underviser. Da måtte jeg komme på noe lurt i en fei. Jeg endte opp med å fortelle om de islandske julenissene, og da spesielt om dagens nisse, Giljagaur, men også om trollkjerringa Grýla, gubben hennes og den forferdelige katta deres. Etter at jeg hadde fortalt om de forskjellige med stor innlevelse, var det flere av elevene som spurte om disse var sanne eller om det bare var noe tull jeg hadde funnet på. Min respons var selvsagt å spørre dem hva de selv trodde, og at om de var usikre kunne de bare «google» det.

Giljagaur hadde selvsagt fått med seg at ungene skulle på nissefest på SFO i dag og hadde tilpasset gavene slik at de kunne brukes i dag.

I natt kommer lillenissen, Stúfur, som er en favorittene til barna. Han har dessverre fått en medhjelper ved navn «Rampenissen». Rampenissen er på besøk hos oss i helga, så han skal slippe å være alene på klasserommet til frøkna. Han har heldigvis bare vært grei og hjelpsom til nå.

Giljagaur (uttales Gil-ja-gøjr) er den som har besøkt oss i natt.

Han er den høyeste av julenissene. Derfor sniker han seg rundt i dype grøfter slik at han ikke skal bli oppdaget. Han er ikke like stiv som Stekkjastaur og kommer seg derfor enklere rundt i fjøset. Giljagaur liker bedre å gi gaver til barna på bygda enn barna i byen, da han elsker å drikke varm melk fra spenene til kua. I byen på må han bare drikke melk fra kjøleskapet, noe har gjør, men ikke synes noe særlig om.

Minstemann våknet før hanen galte i morges og gråt i fortvilelse fordi har ikke hadde sett noe i skoen. Jeg prøvde å få han til å sove litt lenger, men uten hell. Han kunne ikke skjønne hvorfor han ikke hadde fått noen gave, for han hadde jo vært snill. Jeg prøvde å forklare for han at det forsatt var veeeeldig tidlig og at Giljagaur enda kunne dukke opp. Dette hadde han ingen tro på.

Etter noen sure miner både fra lillemann og meg, så spurte jeg han om han hadde sett inni skoen, men det hadde han ikke gjort. Han fikk da beskjed om prøve det før han bestemte seg for at dagen var ødelagt. Det viste seg da har han var en smule rett for nissen og turte ikke gå alene å sjekke.

Da søstera omsider våknet, oppdaget de at det var noe i skoen, og ikke bare hva som helst. De hadde begge fått julepynt, selv om det var bare hun som hadde bedt om det.

Disse to nissene har skapt mye trøbbel i dag, da de ønsket å bli med i barnehagen. Opp til flere ganger har de forsvunnet, og da vi hente barna, var begge nissene igjen borte. Nesten en halvtime ble brukt på å finne dem. Hennes kom raskt til rette, mens hans var som sunket i jorden. Ikke før vi hadde kommet oss i bilen dukket han opp. Da hadde en av de ansatte funnet rampenissen inni et skap. Dette førte til at vi måtte, nok en gang, ta samtalen med barna om hvorfor det er lurt å la private leker være hjemme.

I dag har tredjetrinnet på jobb gått Lucia og det var første gangen det ble gjennomført på skolen jeg jobber. De har ikke tradisjon for Lucia her på Island, men kanskje er det noe som kan innføres?! Det skal sies at elevene måtte gå to runder, da de løp Lucia første runde, og de fleste glemte å synge. Da de fikk begynne på nytt gikk det mye bedre og de aller fleste, at de over 60 elevene, var storfornøyde.

Jeg har forresten fått tidenes julegave fra ledelsen. Hele den siste uken før jul kan jeg velge å bare komme på jobb når jeg skal undervise eller ha inspeksjon. Det betyr at jeg kan planlegge alt jeg skal gjøre hjemmefra, og kan bestemme selv når på døgnet jeg ønsker å gjøre det. God jul til meg og alle mine lærerkollegaer.