Rampenissen vs. Stúfur? Ikke vet jeg hvordan det gikk, men muligens gikk det i Rampenissens favør. Uansett er jeg glad for at han er sendt videre til nabogata og frøknas klassekamerat, som skal ha han i natt.
Rampenissen leser om de islandske julenissene.
Frøkna som er så omsorgsfull hadde lest at det var lurt å sette skoen på et lavere sted slik at Stúfur skulle rekke opp, så hun plasserte den på en krakk ved siden av vinduskarmen. Lillemann ga meg streng beskjed om at jeg måtte fikse en krakk opp til vinduskarmen, så han også fikk gave.
Frøkna gjorde det enkelt for Stúfur.
I dag har vi koset oss med vårt årlige juleverksted sammen med søskenbarnet mitt og hennes familie + «ekstrasønnen» vår, som er så mye hos oss at han har blitt fast inventar. The more the merrier. Så mye har vi hygget oss at ingen av oss har husket å ta bilder og selv ikke vinneren av mandelen i grøten ble dokumentert. Fantastisk dag, med full fart og malingsflekker på alt, men det skal jeg vel greie å bli kvitt mens gubben hygger seg videre med jobbjulebord.
Stúfur (Stovur) er den minste av nissebrødrene, og er bare ca. 75cm lang. Beina hans er så korte at han må ta fire skritt i den dype snøen, mens Giljagaur bare trenger å ta ett. Han må derfor begynne å gå lenge før brødrene slik at han kommer fram på omtrent samme tid. Stúfur bruker å lure til seg kasseroller med brente matrester når han kommer til folk. Siden Stúfur er så liten er det lurt av barna å sette en liten krakk under vinduskarmen når de vet han skal komme, slik at han når opp til juleskoen.
Stúfur var storførnøyd med at karamellrestene sto igjen til han. Takk til mannen for hjelp til tegning av tommel!
Heldigvis rakk Stúfur opp til vinduskarmen og barna fikk gave i skoen. Det er fint med hvor takknemlige de er for gavene fra nissene. I dag fikk de julemasker og syntes det var den beste gaven de hadde fått. I går var den beste gaven de små julenissene de fikk da og dagen før var slimet det kuleste slimet i verden.
Ungene ønsket at jeg skulle legge ut bilde av dem med de nye maskene på.
I dag benyttet jeg meg av julegaven fra ledelsen og dro hjem fra jobb rundt klokken 1. Jeg hadde stor tro på at nå skulle jeg kunne kose meg litt alene før barna kom hjem og ta resten av forberedelsene til i morgen på kvelden, men sånn ble det altså ikke. Barnehagen ringte og kunne fortelle at guttungen hadde ramlet og slått leppa si, så han ville ikke spise, gå ut og leke eller noe annet. Han ble derfor hentet hjem, og da ville selvfølgelig jentungen også bli med hjem. Vi har likevel koset oss hjemme alle sammen i dag, så får jeg heller få litt tid for meg selv en annen dag. 
Ny dose med karameller rakk jeg likevel og lage.
Gårsdagens produksjon 🙂