Pottasleikir betyr kasserollesleikern og navnet sier seg selv. Jeg skulle i går, til ære for han bake islanske kleinur, men jeg glemte noen ingredienser da jeg var på butikken, så hele prosjektet måtte utsettes til i dag. Selv med handlelista i hånda greide jeg ikke å få med meg alle ingrediensene. Noe sier meg at det kan ha noe å gjøre med at minstemann finner på så mange sprell at det til tider er vanskelig å gjøre annet enn å følge med på ham. Denne gangen fikk han det for seg at å gå rett fram med lukkede øyne var en god idé, så han endte opp med å skade seg i munnen og kunne ikke skjønne hvorfor vi ikke hadde bedt han om å stoppe før han kom til hylla. Akkurat som at det er mulig å se på bakhodet til noen at de har øynene åpne eller lukket.

Kleinur er forresten det samme som smultringer, men gubben sier at det er en forskjell, at smultringene er feitere, men jeg vet ikke. Uansett så har jeg satt deigen kaldt, før jeg i morgen skal prøve meg på utbaking og steiking. Det har jeg aldri gjort før, så det kan jeg sikkert.

I natt hadde vi besøk av Pottasleikir (uttales Påtta-sleikir) og han gjorde alt han kunne for at vi skulle legge igen noen skitne kasseroller. Han gav nemlig barna forkler og ovnsvotter, slik at vi ikke hadde annet valg enn å bake i dag. Dermed ble det både bakt pepperkaker og stjerner (myke kakemenn). Dette ble gjort sammen med to av søskenbarna til ungene våre. Det viser seg at pepperkakebaking og pynting blir bare enklere og enklere når barna blir eldre. Aldri før har jeg vært med på så rolig baking med to potensielle energibomber.

Pottasleikir er lik broren, Þvörusleikir. Begge liker godt at oppvasken er glemt. Forskjellen på de to, er at Pottasleikir ikke har sansen for sleivene, men synes kasserollene er best. Han tar med seg kasseroller i alle størrelser og setter seg til å sleike dem så reine at ingen ser at de har vært i bruk. Et triks for å slippe at Þvörusleikir skal ta kasserollene, er å vaske dem godt med såpe og ikke la ham se det. Da kan han bli såret.

Etter bakingen i dag bestilte vi, begge familiene, take-away og spiste sammen. Dette har vært en lang, men utrolig hyggelig dag. Derfor legger jeg ved noen flere bilder av dagens kakebakingsverksted.