Askasleikir

Denne nissen tok det lang tid for meg å skjønne hva det var han slikket reint. Jeg trodde lenge at det hadde noe med aske å gjøre, og gubben forklarte det ikke godt nok. Jeg kunne ikke forstå hvorfor han skulle spise aske, noe han selvfølgelig ikke gjorde. 

Som jeg skrev i går, så har jeg prøvd meg på tradisjonell islandsk julebakst, kleinur. Det er derfor innlegget i dag kommer så seint, men nå er jeg ferdig og jeg er strålende fornøyd med at smultgryta ikke tok fyr. Det hadde jeg sett for meg at den kom til å gjøre. Derfor har jeg ikke turt å prøve meg på kleinur før i år.

Pizzaskjærer fungere godt som kaketrinse.

Jeg var rimelig spent på hvordan gubben ville reagere på kleinene. Han er ganske kresen på hvordan disse skal være, og jeg har noe å leve opp til da han har vokst opp med både en tante og en gammeltante som bakte verdens beste kleinur. Hans ord var : når det kommer til gammeltante og kleinur, så er hun Yoda i kleinebaking, mens tante er Luke Skywalker. Jeg overlater til de som har sett Star Wars å tolke hva det betyr, for jeg har ikke sett en eneste film.

Ferdige kleiner på svigermors håndmalte fat fra 1977.

Gubben godkjente kleinene og jeg kan puste lettet ut. Kos dere med litt mer om Askasleikir under.

Askalseikir er en skikkelig luring. Han kommer til bygda den 17. desember og hadde i gamledager til vane å gjemme seg under sengene til folk for å vente på at de satte fram matrester for hundene og kattene. Så snart folk snudde ryggen til så lurte han til seg askene (gammeldags matbeholder med lokk), for å ta matrestene selv. Det sies også han ikke var særlig pen å se på.

Askasleikir koser seg med matrester.

I går kveld satte barna skoene våre også i vinduet da de mente hadde vært så snille at vi fortjente gaver. Askasleikir tok dem på ordet og gav dem maling og fire malepensler slik at vi alle kunne gjøre noe sammen. Hele maleprosjektet begynte godt, men etter en kort stund var begge barna leie og jeg satt igjen alene og malte.

Kjøkkenverkstedet vårt.

Det verste med å ikke være hjemme i julen er å ikke kunne gjennomføre de vanlige tradisjonene. Det er for eksempel ikke alle typer norsk julemat som finnes her, men vi er så heldige at vi har folk som kan handle for oss i Norge og ta det med hit. Derfor kan jeg se fram til i hvertfall en norsk julemiddag. 😀

Gilde pinnekjøtt!

I morgen kommer favorittnissen min, så det er bare å fortsette å følge med nissekalenderen min.

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *