Som jeg nevnte i forrige innlegg, så går tiden aaaltfor fort de siste dagene før jul. Jeg som hadde en plan om hjemmelagede julegaver og alskens hjemmelaget julegodteri i jula, men i dag gikk det opp for meg at det er julaften om 2! dager. Og jeg har vel endelig forstått uttrykket: Det kom som julaften på kjerringa. Uansett julebaksten er gjort, nesten, julevasken er tatt, nesten, og julegavene er pakket og levert, nesten, men det skal vel bli jul likevel.
Jeg hadde en stor plan om å få bakt to ulike islandske julekaker til jul, men jeg får nøye meg med å har nådd 50%, som jeg vil påstå er middels god måloppnåelse. Kanskje er det like greit, så vi slipper at Gáttaþefur driver å stjeler favorittkakene sine, laufabrauð, fra oss.
Natt til i dag kom Gáttaþefur (Gaotta-thevur) på besøk.
Gáttaþefur følger lukta av kake.
Ungene var svært bekymret før de la seg da denne karen er en kakesnik. Helt opp til fjellet kan han kjenne lukta av første laufabrauðkaka* (løivabrøidskaka) som er lagt i frityren, og legger da av sted til bygda. Med lukkede øyne finner han veien inn i kjøkkenet og ingen kan gjemme julekakene for ham. Om du ser det minker i kakeboksen før jul, så er det kanskje Gáttaþefur som har vært på ferde.
*Laufabrauð- islandsk julekake stekt i frityr. Finnes i flere forskjellige mønster.
Jeg var så fornøyd med forsidebildet på bloggen min i går, da jeg hadde funnet et så fint motiv hjemme hos lillesøstera til mannen min, dagen i forveien. Hun hadde en sånn gammeldags, koselig krans som adventsstake. Mens jeg satt og så på den, så tenkte jeg med meg selv at denne må snart slukkes, da det ene lyset hadde brent ganske langt ned. I et kort øyeblikk vurderte jeg å blåse det ut, men ombestemte meg siden vi hele tiden fulgte med de levende lysene.
Da vi kom innom i går ettermiddag, så var det hverken lysestake eller bord igjen. De hadde nemlig gått inn i tv-stua og glemt stearinlysene på, så tok det fyr. Så folkens, husk på å slukke lysene før de brenner for langt ned. En brann starter fortere enn man tror.
I dag har vi endelig kjøpt ferdig alle julegavene, men det var et større prosjekt enn først antatt. Da vi kom hjem, fornøyde og glade fordi vi hadde rukket å bli ferdig før folk flest våknet, så oppdaget vi at en gave manglet. Dette syntes både jeg og mannen var svært merkelig, da vi hadde båret alt rett i bilen. Vi ringte da til butikken og fikk beskjed om at vi kunne komme å hente gaven der, for den hadde blitt glemt igjen i kassa. Det viste seg at en gave hadde blitt stående bak kassa mens jeg pakket i posene og at den derfor ikke ble med hjem.
Det er selvsagt positivt at gaven dukket opp, men så sinnsykt irriterende å måtte dra tilbake til byens største kjøpesenter etter at zombie-juleshoppingen hadde startet. Folk er tomme i blikket, smiler ikke og ser ikke kjentfolk om de så krasjer i dem. Jeg møtte en bekjent og uansett hvor mye jeg prøvde å få kontakt, så hjalp det ikke. Folk blir kanskje litt som Gáttaþefur når han kjenner lukta av favorittkaka si.
Ellers har barna pyntet til jul i dag, eller de har forandret på pyntingen som jeg hadde gjort, da de mente det ikke var fint nok og at noe manglet.
Barna har pyntet ferdig.