Lillejulaften altså. Selv om du før dagen kommer tror du er ferdig med alt styret, så er det bestandig noe igjen. I mitt tilfelle; pakke, levere og hente siste rest av gaver, siste handletur, bake kake, lage dessert, tilberede ribbe, vaske og klargjøre kalkunen, koke kraft på kråsen, siste støvsuging og gulvvask, selv om dette også ble gjort i går. Dagen går i ett, men det er likevel mye hygge i det hele. Ungene er spente og nyter at de har litt friere tøyler enn ellers, da pabbi er på jobb og mamma er travelt opptatt. Det med skjermtid er et ikketema, noe ungene selvfølgelig utnytter til det fulle.
Er jeg den eneste som ikke kan la være å tenke på Mr. Bean når jeg holder på med rå kalkun?
I en av pakkene som kom fra Island i dag dukket det opp en av julenissene jeg samler på. Jeg er overlykkelig over at han ikke var pakket inn, så jeg fikk vite hvem jeg fikk allerede i dag. Det kunne ikke passet bedre at det var selveste Ketkrókur, dagens nisse, som var det nye tilskuddet i samlingen min.
Takk Sæunn og Hlölli 🙂
Nederst i innelegget er det forresten en liten julequiz på islandske julesanger. Jeg kjørte den samme for to år siden, men fikk da liten respons, kanskje blir det bedre i år? Det er ikke lov å jukse!
Ketkrókur (Kjet-kråo-kur) kommer til bygda natt til 23. desember
Før i tia hadde folk røykeri eller en egen bygning til å oppbevare kjøtt og mat. Når Ketkrökur kom til folk, snek han seg opp på taket til røykeriet med den lange kroken sin. Den stakk han ned gjennom pipa og krøkte fast et røkt lammelår eller noe annet godt. Det var vanlig å spise røkt lammelår på julaften på Island. Siden folk har sluttet å ha private røykerier, så sniker Ketkrókur seg som oftest inn på butikker eller kjøttforhandlere for å få det han vil ha, men han dukker gjerne opp i private hjem hvis det er noe som lukter godt.
Ketrókur i aksjon.
I dag har jeg hatt den roligste Lillejulaften noensinne, tror jeg. Selv som barn husker jeg at det var en dag med mye stress. Alt skulle gjøres på denne ene dagen. Når jeg tenker tilbake, så er det sykt at skikken var slik. Ikke bare skulle alt gjøres, men det skulle gjøres etter jobb. Selv jobbet jeg på blomsterbutikk fra jeg var ca. 12 år, hvert år fram til mamma solgte butikken. Min jobb, hvert eneste år, var bringing av blomster. Ofte var vi ikke ferdig før sent på kvelden, så måtte vi hjem for å fortsette juleforberedelsene.
De første årene hadde vi ikke noe godt system på bringingen og alt tok da mye lengre tid enn nødvendig, men etter som årene gikk, utviklet jeg mitt eget system som ble brukt fram til den siste julen med butikken. Jeg tenker enda mye på de som jobber på butikk Lillejulaften og spesielt de som har blomsterbutikk, eller andre butikker med leveranser, for det er sinnsykt mye arbeid. Det er først etter at jeg ble lærer at jeg har lært med å sette pris på å ha en rolig Lillejulaften.
De fleste gravstøtter på kirkegården har julelys. Det synes jeg er merkelig.
Så en innrømmelse. På grunn av alt stresset på denne dagen i alle år, så var første gangen jeg så hele «Grevinnen og hovmesteren» i fjor.
Islendingene er forresten eksperter på å lage julesanger (og andre låter) av allerede kjente poplåter, eller italienske ballader, eller hva det måtte være. Her kommer en liste over noen få av dem. Prøv å finne ut hva de originale låtene heter, bare som en liten julequiz, om dere orker. 🙂
- Jólastelpa (julejenta)
- Þorláksmessa (Lillejulaften)
- Ef ég nenni (Om jeg orker)
- Líður að jólum (Julen kommer)
Svarene kommer i morgen!
Når eldstedattera ber om å få bildet sitt med på bloggen, ja, da får hun det. Reinsdyr i natten