Da jeg endelig var ferdig med å blogge om alle julenissene her i landet, så var jeg litt smålei av å skrive, og ikke minst å måtte produsere minst en nissetegning om dagen. Det var selvsagt et morsomt prosjekt, men som de fleste vet, så kan desembermåned være stressende nok uten ekstraprosjekter.
En av de få bildene fra nyttårsaften som ble bra.
Jula har vært fin for oss, selv om tre av fire i familien fikk spysjuka. Siden dette var første gang på 15 år at jeg fikk det, så satte jeg stor pris på at det bare var endagsifluensa som rammet oss. Dette var visstnok noe som gikk, kunne flere fortelle.
Julaften ble feiret sammen med svigersøsken og deres familier. Det var veldig hyggelig, men jeg har aldri før sett julegaver bli åpnet så fort. Helt fra min var liten, så har pakkeåpningen vært en felles greie, hvor alle satte seg godt til rette rundt juletreet, mens de koset seg med kaffe og kake. Krangelen om hvem som skulle lese på pakkene ble unnagjort dagen i forveien, og det ble bare åpnet en pakke av gangen. Eller noen ganger to, så det hele ikke skulle ta hele kvelden, som det gjorde likevel. Dette er noe som har fortsatt etter at jeg ble voksen og fikk mine egne barn. Jeg synes det er spennende å se hva som er inne hver og en av pakkene, og ikke bare mine egne. Det er alltid gøy å se om jeg har gjettet riktig på innholdet, noe jeg ofte har. Dette har min kjære tante plukket opp og hun pakker selvfølgelig inn alle gavene i esker, men likevel klarte jeg å gjette på at det måtte være noe hjemmestrikket.
Takk, tante T for «Tre nøtter til Askepott»-vottene.
Men tilbake til den ferskeste julegaveåpningen, som startet straks alle var ferdige med å spise. Da startskuddet gikk kunne det se ut som at de seks barna hadde kappløp om hvem som greide å åpne flest gaver på kortest mulig tid. Jeg tok ikke tiden, men i løpet av 15-20 minutter, så var det hele over. Det gikk så raskt at lenge etter at barna hadde løpt avgårde for å leke med de nye lekene sine, så kom det dalende merkelapper, silkebånd og gavepapir fra taket.
Trappa fungere fint som sklie.
Jula forøvrig var rolig og ble tilbragt med familie, bortsett fra de tre siste dagene, hvor barna begynte og bli klar for barnehagen igjen. Minstemann var så fullproppet av energi at det var umulig å slite han ut. I går, som var siste dagen i juleferien, tok vi alle fire en laaang gåtur for prøve på dette likevel, så de skulle komme seg i seng til riktig tid. Planen virket og de var friske og opplagte da de dro i barnehagen i morges.
Balansen utfordres
For meg startet arbeidsåret med en planleggingsdag og jeg har konkludert med at hver eneste langfri burde gjøre det. Før lunsj var det ikke noe program, så vi kunne bruke tiden på det vi selv mente måtte prioriteres først. Etter lunsj var det et kort fellesmøte for alle ansatte, etterfulgt av en forelesning som ble holdt av en baskettrener, med en smule kort bukse og veldig fargerike sokker. Forelesningen var god, men blikket mitt ramlet alltid tilbake på sokkene. Jeg satt en stund og funderte over om han kanskje hadde gjort det hele bevisst, da han egentlig var en veldig humoristisk type. Dessverre turte jeg ikke spørre.
«Ta bilde av mæ no, mamma!», ropte minstemann etter meg.
Så til slutt kommer svarene på hva originalene til disse julesangene er:
1. Jólastelpa (julejenta)= Sussebass (mest kjent av Wenche Myhre)
2. Þorláksmessa (Lillejulaften) = The finale countdown – Europe
3. Ef ég nenni (Om jeg orker) = Cosi’ Celeste – Zucchero (italiensk pop)
4. Líður að jólum (Julen kommer) =Morning has broken – Cat Stevens