Da var første helgen i påskeferien over og vi våknet i morges til denne utsikten. Vi skal tilbringe de neste fire dagene her ved Lagarfljót, i en liten hytte som svigerfar har snekret sammen. Bilder av denne kommer i neste innlegg (når vi har ryddet).

Gårsdagen ble tilbrakt i bil på veien fra Reykjavik og til Egilsstaðir. Ni timer kjøring gikk overraskende bra, men jeg er likevel utrolig takknemlig for å ha dvdspiller til barna.

Selve turen er på nesten 70 mil og vi hadde bestemt oss på forhånd om å ikke stresse. Siden været store deler av veien var upåklagelig, så ble det også flere stopp enn tenkt.

Vi startet morgenen med å smøre matpakke for turen og dro så avsted. Da vi hadde fylt både bensin og olje på bilen, så oppdaget mannen at han hadde glemt å ta med seg sko. Han hadde på seg innesko og vi måtte derfor snu og kjøre hjem igjen.

Så var det på kjøring igjen og plutselig oppdaget vi at vi er på helt feil kurs, for autopiloten var innstilt på svigerbrors hus, og vi surret rundt i ti minutter før vi kom oss inn på rette kursen igjen.

Første stopp fikk vi ved Rangárþing Eystra, rett etter Hella. Årsaken for stoppet var at jentungen trengte å tisse. Valg av stoppested var egentlig tilfeldig, men når vi først begynte å se rundt oss, så var dette et utrolig vakkert sted. Og ikke nok med det. Da vi skulle kjøre videre oppdaget vi at rett over veien var det fullt av hester. Vi bestemte oss for å hilse på, til barnas store begeistring. Minstemann ville først bare se på dem fra bilen, da han syntes de var veldig store og også litt skumle, mens jentungen nølte ikke med å hilse på.

Etter en stund turte også minstemann å hilse på.

Neste stopp tok vi i Vik, hvor vi også spiste lunsj. Vi var så heldige at det var vindstille, så vi kunne spise maten vår ute. Barna løp i seg maten. Det var en tygge, så løpe en runde, så en tygge til.

Etter maten gikk vi ned til stranden for å se på bølgene. Dette er et område som er kjent for å dra turister ut i det store dypet, da det ikke er alle som hører på advarslene om hvor sterk understrøm der er. Stressnivået hos meg var rimelig høyt på denne strandturen, med minstemann som ville kaste alle steinene han fant i sjøen.

Det er sagt at det bor mange alver på Island, så neste stopp for oss var Dverghamrar, hvor alver og småfolk bor. Dette er et utrolig spennende sted for barn, men utallige klatremuligheter. Jentungen gikk så langt som at hun banket på døren på en av steinhusene, men det var visstnok ingen hjemme, for det var ingen som kom og åpnet. Dette stedet kan ikke beskrives. Det må oppleves.

Siste stoppested, foruten om tissepauser, var i Höfn, hvor vi spiste middag. Barna bestilte noe de kalte for krabbepølse med pommes frites. Problemet var bare at kokken ikke ante hva det var, da de nettopp hadde fått ny meny. Jeg prøvde å forklare han hva jeg mente det var, men han brydde seg tydeligvis ikke om det.
De han serverte barna var en pølse i brød fylt med pommes frites og majones. Dette var merkelige greier, da barnemenyer som oftest ikke serveres med annen saus enn ketchup. Ingen av barna ville spise maten, da ingen av dem liker majones. Heldigvis hadde kokken også gjort den feilen at han bare hadde laget en barneporsjon.

Da vi endelig kom fram klokka 19.30 i går, så serverte svigerfar grillmat og hadde gjort klar hytta, eller slottet som barna kalte den, så etter lang dag ble det tidlig kveld på oss voksne.