En av de få turene ut vi tok i påska. Vi leker oss på isen på elva Lagarfljót [Lagarfljåot]. (Legg merke til steinen i lufta).
Frozenyoga i regnværet.
VHS lever i beste velgående hos svigerfar. Barna synes afis (bestefars) filmer er litt store, men det gjør ikke noe for vi kan spole over reklamen.
Vannlekkasje på badet. Svigerfar kom til unnsetning.
Likevel var det en fin reise hvor vi både fikk prøvd ut nyhytta til svigerfar, barna fikk hilst på det første lammet på nabogården og jeg har funnet ut at konfirmasjon her på Island er litt mer omfattende enn hjemme. Her må konfirmantene svare presten og lese opp et selvvalgt bibelvers for menigheten. Om jeg ikke tar helt feil, så var det vel slik det foregikk etter den gamle liturgien hjemme også.
Klausturkaffi (klosterkaféen).
Selve feiringen ble holdt på Klausturkaffi (klosterkaféen), som er bygget på tomta til et gammelt kloster. Engang var det leiligheter i bygget og mannen har vært der flere ganger på besøk hos en kompis, før det ble kafé og museum. Uansett en veldig flott bygg.
Emil i Lønneberget er ferdig på fest.
En smule nasjonalromatisk bilde av jentungen.
Islandske påskeegg er noe for seg selv. De er laget av sjokolade og inneholder godteri og et visdomsord. I mitt stod det: Barnet vokser, men det gjør ikke trusa. Det kommer visstnok fra Håvamål.
Da vi skulle kjøre hjem igjen, så var selvsagt været på plass igjen og hjemveien ble derfor like flott som turen til Egilsstaðir. Vi var også så heldige å få privat omvisning på et Petras steinmuseum, selv om det egentlig ikke var åpnet for sesongen.
Petras steinmuseum
Barna syntes det var helt utrolig at en dame kunne ha samlet så mange steiner i løpet av livet sitt. Denne dama omgjorde huset sitt til museum og bodde selv på et lite rom i huset. Da hun døde overtok noen av barna hennes stedet og driver det enda. Jeg prøvde å spørre hvor mange steiner de hadde til sammen, men det var det ingen som visste. Likevel må jeg innrømme at jeg om ble litt fascinert over denne dama som startet barneårene sine med gråstein i lomma og endte opp som «kjendis» for det.
En liten del av steinene på museet. Barna var storfornøyde med å få lov til å velge seg en stein hver.
Vi stoppet med Seljlandsfossen, som er mulig å gå på baksiden av. Utrolig vakkert.
Jentungen bak fossen.
Blinkskudd av fremmed tenåring bak Seljalandsfossen.
Nesten hjemme!
Selv om det var innevær i påska, så har uka etter vært helt himmelsk. Vi har hatt besøk av vår svenske vennefamilie og tatt dem med på forskjellige utflukter.
Harpa er et bygg som jeg synes er like utrolig hver gang jeg kommer dit.
Minstemann poserer i vinduet på Harpa.
Om lyset skinner riktig, så ser du at det står hjarta på gulvet. Om du kommer for nært, ses det ikke.
Den første løvetann fikk jeg på utflukt i Hveragerði.
Vår svenske venn ville bare sjekke temperaturern på vannet boblet opp av jorda, men ble raskt rådet til å ikke gjøre det, da turister tidligere har fått store brannskader på grunn av nysgjerrighet.
Jeg blir like fascinert hver gang jeg ser det bobler og ryker av jorda.
Våre venner reiste hjem på lørdag og vi avsluttet oppholdet deres med å kjøre den gyldne sirkel. Vi fikk solnedgangen ved både Geysir og nesten ved Gullfoss.
Alle fire barna koser seg med klatring på Þingvellir.
Þingvellir er og blir vakkert.
Ingenting er som når du har sola heist opp i flaggstanga.
Ved Strokkur kort tid før solnedgang. Etter å ha lært at Geysir sluttet å blåse ut engang på 70-tallet, så synes jeg det er vanskelig å kalle Strokkur for Geysir.
And there it blows. Det er litt morsomt at Island er grunnen til at det internasjonale ordet for vann som blåser opp av jorda er geysir. Det islandske ordet for geysir er egentlig goshver, som betyr boblende gryte. Strokkur og Geysir er bare navnene på forskjellig goshver.
Enda et bilde av strokkur.
Gullfoss rett før solen forsvinner.
Våren er endelig kommet til oss og gåsungene titter fram på trærne. Første utepils er inntatt og jeg har sol i hodet.
Utepils på taket på Petersen svítan.
Konsert på Petersen Svítan med Hlyn and project Whistling gypsy. Fotograf: Jonny Lindroos.