Jammen ble jeg ferdig med alt til den store dagen i år også.
Klar for jobb!
Dagen blei starta med fløtepisking og hårfletting, før jeg heiv på meg bunaden og dro på jobb. Det er alltid morsomt med bunad i utlandet, for man får så mange kommentarer både fra store og små. Jeg benyttet selvsagt dagen til å snakke om romantikken og nasjonalromantikken. Jeg har etter denne arbeidsdagen konkludert med at jeg er svært glad for at jeg ikke trenger å gå i sid kjole i hverdagen, for jeg har flere enn en gang holdt på å snuble i skjørtekanten på tur opp trappa.
Frøkna koser seg med blåbærsmootie på Café Paris
Jeg har fått mange fine komplementer i dag og opptil flere spørsmål om bunaden. Jeg har også blitt fotografert i barnehagen til barna og mens jeg hadde inspeksjon, i gul vest over bunaden, på jobb. Dessverre kan jeg ikke dele det bildet i dag, men jeg skal høre med min kollega om jeg kan få lov til å bruke det i bloggen.
Mer kafékos..
Jeg har tidligere nevnt at jeg har en veileder på jobb, som hjelper meg siden jeg er ny i jobben. For meg har hun stort sett fungert som oversetter og islandsklærer. Hun informerte meg her om dagen om at om man kom fra et annet land, så var det vanlig å komme med kake på nasjonaldagen til hjemlandet. Jeg skjønte på henne at hun spøkte med meg, men siden jeg allerede hadde tenkt tanken, så tok jeg med meg Pavlovakake til mine kollegaer.
Det ble godt mottatt og jeg fikk ikke så mye som en smule med meg hjem.
Jeg dro fra jo 11.45 og måtte møte ved Nordens hus 13.30, for å rekke toget. Det var bare så utrolig mye som måtte fikses først. Barna måtte hentes, spise og ikles bunad, og mannen måtte bringes. Jeg så på klokka da vi parkerte ved Nordens hus og hun var på slaget 13.30. Hadde det ikke vært for at korpset spilte begynnelsen på den første marsjen stillestående, så hadde vi måttet løpe etter toget.
Bakerst i 17.maitoget
Korpset spilte både Gammel jægermarsj, Norge i rødt, hvitt og blått og Take on me av Aha. Da toget stoppet ved domkirken i Reykjavik, så spilte to vers av Ja, vi elsker. Det var et lite øyeblikk der at jeg glemte at vi ikke var i Norge.
Det er alltid høytidelig når nasjonalsangen synges.
Da de hele var over, tok jeg med barna på kafe, hvor vi koste oss med, smoothie, pannekaker, kake og kaffe. Deretter dro vi til svigerbror, så de kunne få leke seg litt med søskenbarna sine, for vi dro hjem, fikk av oss bunadene og spiste islandsk lammelår.
Og is til dessert. Her har det skjedd noe merkelig. Mannens is manglet et stykke og da jeg åpnet min, fant jeg resten. Produksjonsfeil?
Alt i alt, en fin dag 🙂