Bloggen denne gangen ble skrevet i går mens jeg satt å ventet på at minstemann skulle bli ferdig hos tannlegen. På grunn av at han er så liten og da har er en smule nervøs hos tannlegen, bestemte de seg for å fikse tennene hans i narkose. Selv om jeg vet han er i de beste hender, så banker mammahjertet ekstra raskt. Det hjalp heller ikke på at Eva tannlege ringte meg og ba om tillatelse til å trekke en av de bakerste jekslene på grunn av betennelse. Denne telefonsamtalene fikk det til å  gå opp for meg at minstemann bare gjennomfører sin første av kanskje mange boringer og at ha trolig har arvet det samme raklet av noen tenner som jeg har. Man skulle tro de var bestilt gjennom Wish.

Men nok om det. Mens jeg nå sitter her å venter, så har jeg tid til å tenke over alt som har skjedd den siste tiden og da spesielt siste uka, som startet med en fridag og at frøkna fikk feber. I dag var ukas første barnehagedag for henne, og også ukas siste. Hun var hoppende glad for å treffe venninnene sine igjen, og jeg skjønner henne godt. Ingenting er så kjedelig som å være for syk til å gå i barnehage/på jobb, men for frisk til å ligge stille.

Gårsdagen startet med kjøring til Hafnarfjorður, hvor vi leverte mannen hos søstera, som skulle kjøre han videre til flyplassen. Han, den svikeren, skal tilbringe helgen i Fredrikstad/Halden i godværet. Han er der på grunn av en spillejobb, men jeg er for misunnelig på han til å snakke noe mer om det!

Resten av dagen tilbrakte jeg og frøkna hjemme, før vi hentet lillebror i barnehagen. Dagen ble tilbragt inne, med altfor mye TV og nettbrett. Så dette var for meg ukas roligste dag. Det skal også sies at dette var den ene dagen det ikke regnet, og vi måtte holde oss inne. Typisk!

Onsdagen fikk jeg bekreftelsen på at jeg har fått meg fast jobb når jeg kommer hjem til Tromsø. Johoo, gjett om jeg ble glad. Jeg ser virkelig fram til å begynne å jobbe med elevene og å vite at jeg skal få jobbe med dem lenger enn ett år. Det er godt å gå i mot sommerferie og samtidig vite at jeg har en jobb å gå til når ferien tar slutt.

Onsdag var også dagen da frøkna hadde utskrivningsfest i barnehagen, hvor de fikk både rose og bok med minner fra tiden sin i barnehagen. Dette var et hyggelig og rørende arrangement, selv om frøkna enda hadde litt feber. Det var egentlig bare flaks at vi kom oss på arrangementet, da vi av en eller annen grunn ikke hadde mottatt epost om når det skulle være, så klokka fire, da minstemann ble hente kom ungene løpende i mot frøkna for å høre om hun skulle på festen. Jeg fikk da også vite at jeg måtte komme med noe til festen, så da var det rett hjem for å bake. Frøkna ble kastet i badekaret og jeg begynte på 15 minutters muffins basert på standardkakeoppskrifta som mamma lærte meg en gang for lenge, lenge siden.

Jeg tror faktisk det var den første kakeoppskrifta jeg lærte meg. De første årene brukte jeg den noen ganger, men la den raskt fra meg da jeg aldri fikk den til. Den ble aldri som mammas og var alltid flat som en pannekake. For et par år siden bestemte jeg meg for å prøve meg på oppskriften igjen, men før jeg kom i gang med bakinga, måtte jeg ringe til mamma for å få en gjennomgang av ingrediensene, slik at ikke noe skulle gå galt denne gangen. Jeg hadde nemlig oppdaget at bakepulver ikke sko på ingredienslista og da gikk det selvfølgelig opp for meg hvorfor alle mine tidligere kaker hadde blitt mislykket…

Tilbake til onsdagen. Siden jeg stresset en smule med bakinga, gikk det som det måtte gå. Muffinsene ble glemt et øyeblikk og selvsagt ble de så brente at jeg ikke kunne servere dem. Heldigvis hadde jeg laget aaaltfor mye røre, så jeg heiv resten av røra i ei kakeform, kastet den inn i ovnen og røsket den ut igjen 15 minutter senere. Glasuren og kakepynten ble drefset på mens kaka enda var varm, og før vi var kommet fram til barnehagen, lå både glasuren og kakepynten på fatet rundt kaka, så det første jeg måtte gjøre da vi kom fram var å måke det opp på kaka igjen, så den så sånn passelig spisende ut.

Og ikke overraskende var det kaken min det ble tatt minst av, men der var ihvertfall et barn som smakte på den, og hun kom bort til meg med et stort stykke i hånda og ville bare si meg at det var den beste kaka hun noen gang hadde smakt.

Jeg var glad da kvelden kom og jeg kunne sende barna i seng, for jeg hadde en oppvask jeg måtte gå løs på, men det skal sies at jeg har brukt tiden helt fram til i dag til å mote meg opp for å gå løs på de brente muffinsformene. De ligger for øyeblikket i vann, så jeg kan ikke vente til jeg kommer meg hjem for å vaske dem. Not!

Tirsdagen ble tilbrakt i lydstudioet room313 med produsenten Addi 800. Dette er noe av det morsomste jeg har vært med på. Selv om det var mye venting og de delene som jeg var med på gikk ganske fort. Jeg var fornøyd med min egen innsats selv om jeg måtte kombinere «musikerlivet» med mamma-til-sykt-barnlivet, for frøkna var med og hun vekslet mellom avslapping, spilling på nettbrett og filmseing. Og av og til kom hun for å høre på under opptakene. Hun hvisket til meg at selv om pappa var den flinkeste, så syntes hun det var skikkelig fint når den andre gitaren (bassen) og trommene spilte med på pappaens låter. Under første opptak på Truthful way.

I går fikk vi tilsendt første mix på låtene og det høres utrolig flott ut spør du meg. Jeg ble så overrasket over hvor fin fløytespillingen min hørtes ut. Jeg konkluderte også med at det var bra jeg valgte fløyte og ikke fela på låtene, da jeg enda har et stykke igjen før jeg blir Alexander Rybak.

Jeg gleder meg stort til å kunne dele låtene på bloggen, men det blir ikke helt enda. Jeg må få klarsignal fra mannen først.

Nå er det bare en måned til hjemreisa påbegynnes og jeg føler at tiden har nesten har gått for fort her på Island, da jeg enda har mange ting igjen på listen min, så jeg har tenkt en del på vi kanskje en dag må flytte tilbake hit igjen, for å oppleve mer av dette fine og spennende landet.