Siste skoledag var på fredag og siden kontaklærerne hadde ansvar for sine elever, så fikk jeg bruke tiden på å rydde og vaske på musikkrommet. Jeg fikk sortert og kastet ødelagt og gammelt materiale. Mens jeg holdt på, fant jeg utrolig mye gøy som jeg skulle ønske jeg hadde visst om ved skolestart. Det hadde nok hjulpet lite tatt denne sorteringen i høst da jeg begynte, for da var islandsken min så dårlig at jeg gav opp lesing etter en halvside.
Siste skoledag!
Når man surrer sånn rundt så får man god tid til å tenke og reflektere. Jeg har tenkt mye på det med gode overganger når en lærer skal overlevere sitt arbeide, eller klasser, til noen andre. Da jeg kom var det ingen som ante noe om hva de tre musikklærerne i fjor bedrev tiden med. For ja, det var tre forskjellige i løpet av skoleåret. Når jeg tidligere spurte elevene om hva de hadde gjort året før, så kunne de fortelle at de hadde sett på film, lest og gjort oppgaver. De sa at det var stort sett skriftlig arbeid som ble gjort i musikk. Derfor ble jeg ikke overrasket da en gutt i syvende klasse, som etter en av de første timene hos meg ventet til de andre elevene var gått og fortalte meg at han alltid hadde hatet musikktimene, og at han aldri hadde skjønt poenget med undervisningen. Dette syntes jeg var trist å høre, for musikk skal være kreativ, morsomt og givende, noe jeg også sa til han. Han var enig og avsluttet med å si at han syntes mine musikktimer var kule.
Gaver fra to av elevene min som takket for et fint år og for at jeg hadde lært dem å spille på instrumenter og de skulle ønske jeg kunne fortsette.
Torsdag hadde jeg besøk av ei jente som forhåpentligvis blir arvtakeren min. Vi snakket sammen om alt rundt musikkundervisning og viste henne rundt. Hun hadde en del spørsmål da hun ikke har jobbet som musikklærer før. Hun har tidligere bare hatt pianoelever, så dette blir litt annerledes. Jeg sa til henne at om hun får jobben så skal jeg hjelpe henne så godt jeg kan slik at hun er trygg når hun skal starte. Det som er det aller morsomste med denne jenta, er han hun også kommer fra Nord-Norgebygda.
Whistling gypsy hadde konsert på Dillon hvor de to nye låtene ble spilt. De kommer ut 26. juni på Spotify!
Rigging før konsert. Utfordringen med å selv spille konsert er at man aldri rekker å ta bra bilder under konserten…
Hun kom også innom på mandagen slik at jeg fikk overført arbeidet til henne.
I går var siste arbeidsdag og nøklene ble levert. Jeg fikk ei rose og en klem som takk for jobben, og et lykke til videre. Det kom også et forslag om å låse meg inn i skolens kjeller over sommeren, slik at jeg ikke kunne slutte, men det ble rask konkludert med at jeg kanskje ikke ville være særlig motivert til å undervise når jeg slapp ut til høsten.
Vi fikk barnefri på lørdag og kjørte da på besøk til gode venner. Mannen skulle vise meg en alternativ vei dit, for skulle være så vakker. Kor tid etter at disse bildene ble tatt lå tåka så tett at vi nesten ikke så veien engang.
Berget var så mykt at du kunne skrive i steinen med fingrene.
En liten tue med rosa blomster blant alt det svarte. Søtt!
Uansett er enda et skoleår gått, jeg har fått nye erfaringer og et nytt språk i bagasjen. Jeg har fått opplevd hvor godt det er å ha et godt nettverk på jobb når man møter store utfordringer og jeg har fått oppleve hvor godt det er å ha kort vei til ledelsen om man trenger dem. For jeg har virkelig hatt store utfordringer det siste skoleåret og mange av dem ville jeg taklet mye bedre om jeg underviste på mitt eget språk. Det var til tider svært vanskelig å snakke med elever, spesielt om det med hvilke forventninger jeg hadde til dem og om det var noen som gjentatte ganger forstyrret både undervisningen og sine medelever. Det skal bli godt å undervise på norsk igjen!
Takk for meg, Lágo!
Ellers har vi bare fire dager igjen i fine Mosfellsbær, som har fått en helt spesiell plass i mitt hjerte. Om vi engang flytter tilbake til Island, så vet jeg hvor jeg vil. Selv om Islandseventyret for denne gangen snart er slutt, så har jeg fått et hjemland nummer to og jeg vet at det kommer mange nye eventyr på Sagaøya i årene som kommer.
Áfram Íslands! Jeg holder selvsagt med Isand i VM, så jeg har kjøpt meg VM-sokker.
Det ble en liten garasjefest i Crocks på lørdagen, men dikting av tullesanger og mye annet gøy på lørdagskvelden.
Dette betyr ikke at bloggen min tar slutt helt enda, for vi er ikke hjemme i Tromsø før i midten av juli. Før vi kommer så langt, så skal vi kjøre igjennom Island, overnatte på Færøyene, kjøre igjennom Danmark, Sverige og Finland. Så det kommer mye spennende framover.
Elver med varmt vann er noe jeg enda ikke har vendt meg til.
Relatert