Kjøreturen til Egilstaðir fra Sauðárkrókur tar rundt fire timer om man kjører i et strekk. Det gjorde selvsagt ikke vi. Første stopp kom allerede i Akureyri hvor vi måtte ikke på kjøpesenteret for å kjøpe ny badeshorts til minstemann og kosepute til frøkna. Han måtte ha ny badebukse fordi den gamle ble igjen svømmehallen i Hofsás med dykkerbrillene, badeermene, og shortsen til mannen. Puten måtte frøna ha i tilfelle vi skal sove noen steder på reisen hvor det ikke er dyne og pute, eller som hun selv sa, bror har pute og ikke jeg!

Neste stopp var ved Dimmuborgir, som jeg lenge har hatt lyst til å se, men aldri har hatt tid. Vi var så ufattelig heldig med været, for det var sol, fin temperatur og nok vind til at myggene ikke var plagsomme. Området rundt Dimmuborgir er kjent for ubeskrivelig mye mygg, som heldigvis ikke stikker. Det er så mange av dem at om det er vindstille så er svermene som svarte skyer. Det slapp vi heldigvis denne gangen.

Vi gikk bare en liten runde rundt i Dimmuborgir, men det var mer enn nok å se.

Ikke langt fra Dimmuborgir er et vann som heter Mývatn, eller myggvannet på norsk. Jeg har vært der før og vi valgte derfor ikke å dra dit denne gangen. Forrige gang jeg var der var det vindstille og det eneste som stakk ut av jakken var øynene slik at jeg kunne se hvor jeg gikk. Det var så mye mygg at jeg nesten ikke kunne puste.

Bading i en naturlig varm kilde: check!

Et stykke Mývatn er det en grotte som heter Stóragjá, som er en naturlig varm kilde. Mannen har snakket mye om den og fortalt om hvordan det var for han å komme dit med faren sin som barn, og at det var en stor opplevelse for han. Det er lenge siden jeg bestemte meg for at dette var noe mine barn også skulle få oppleve. I går fikk vi endelig muligheten. Vi var alene ved grotten og fikk bade i ro og fred. Mannen valgte å ikke bade denne gangen da han er forkjølet og har vært plaget med øreverk. Frøkna var storfornøyd med badingen og svømte rundt og koste seg, mens minstemann var mer skeptisk og holdt seg nært stigen opp fra grotta. Selv frøkna sa at det var litt skummelt å svømme i mørket, men at hun bare måtte prøve.

Under kommer også noen bilder fra dagens utflukt til Eskifjorður, som er stedet svigerfar fødtes, vokste opp og bodde de første årene av mannen min sitt liv. Det er stedet hvor mannens oldefar, som var baker, åpnet sitt eget bakeri. Dette ble overtatt av mannens bestefar, men generasjonen etter var det ingen som ønsket eller kunne ta over. Jeg fikk endelig se bakeribygget, som jeg har hørt så mye om. I sine glansdager må det vært en arkitektonisk perle.

Nykirka i Eskifjorður.

Bakerihuset

Lunsjen tok vi på en lokal restaurant på brygga, som serverte fantastisk fiskemat. Fiskesuppa jeg fikk servert er den beste jeg noen gang har smakt, tror jeg.