Bildet skal være av de svingete, bratte veiene, men bildet får det ikke fram så godt som jeg skulle ønske.
Svigerfar lovet meg en tur tur på høylandet, med spennende opplevelser. Jeg visste ikke hva jeg hadde i vente, men ble på forhånd advart om at vi kom til å møte på dårlige veier. Det gjorde vi så desidert. Jeg fikk også på forhånd beskjed om å ta med meg badetøy, for det kom jeg til å trenge. Vi la avsted rundt klokka 12.00 og var ikke hjemme igjen før 7-8 timer senere.
Vi var heldige med været og hele dagen var slik som på bildet.
Turen startet som langturer flest med nistepakking og kaffekoking. Vi kjørte tidlig over på grusvei og jeg vil påstå at 90 % av turen ble kjørt på grus. Første etappe innebar kjøring opp på fjellet på den mest svingete veien jeg har kjørt. Heldigvis oversiktlige svinger, for vi måtte ta forbikjøring på en lastebil på tur oppover fjellet. Da vi var kommet opp stoppet vi med et skilt som sa noe om hva vi kunne se rundt oss. Dessverre vet ikke turistene her på Island å sette pris på naturen. De driter hvor det måtte være å legger igjen dopapir og annet på selv de vakreste steder. Dette var et slikt sted. Fantastisk utsikt med lukten av gammelt piss.
Jeg har full forståelse for at folk trenger å gå på do, men jeg mener at voksne folk burde kunne passe på å gå på do når det er toaletter tilstede. De burde også klare å holde seg til neste stoppested. Jeg hadde før jeg kom hit hørt om turister som driter i hagene til folk, men før denne turen trodde jeg det var en grov overdrivelse.
Vi kjørte videre og da vi hadde vært en time på veien oppdaget vi at kaffekanna stod igjen hjemme! Det var et lite skår i gleden, men neste stopp var heldigvis ei fjellstue som hadde kaffe. Jippi, tenkte jeg, med det var før jeg oppdaget at vi måtte betale 300 kr (27 NOK) for en kopp med lunken pulverkaffe. Denne fjellstua har to naturlige varmekilder som turistene betaler i dyre dommer for å bade i.
Jeg kjenner på temperaturen ved Laugafelll og det var perfekt badestampvarme.
Vi gikk for å kjenne på temperaturen og bestyreren kom for å informere oss om at det var upassende at vi var der, for der var faktisk turister som hadde betalt for å bade. Vi måtte for all del ikke forstyrre dem. Før hun nesten jagde oss bort hadde jeg tenkt at jeg skulle reklamere litt for stedet. På grunn av måten hun tok i mot oss, blir det heller det motsatte for meg. Jeg ønsker ikke å dra tilbake dit, selv hvor vakkert der var.
Jeg kan gå på vannet 😉 Og tydeligvis kjøre «på» vannet også!
Ferden videre gikk høyt opp på fjellet, over en elv og ned en bakke. Der fant var der en liten kulp, dannet av en varm elv. Både jeg og ungene var raske med å komme oss i vannet, og å bade der var mer idyllisk enn det bildene viser, for bildene viser ikke temperaturen.
Dette lille huset er rett ved siden av kulpen, langt oppe på fjellet. Det er helt utrolig at folk kunne finne på å bosette seg på et slikt sted.
Å stå under denne lille fossen er som å stå i en deilig varm dusj.
Digg!
Vi koser oss i det varme vannet!
Da vi var ferdig badet gikk ferden videre til verdens koseligste kafé, som serverte kaffe og kakao som drikke, og lummur (blanding mellom sveler og amerikanske pannekaker) til å spise. Alt ble servert rykende fersk i en gammeldags fjøs, uten strøm og vann. Det eneste lyset som var der, var det som skinte inn fra takvinduene. Vi fikk også guidet tur i det gamle huset som var bebodd fram til 1943, av en guttunge på en 10-12 år, som bød på hangikjöt, som er noenlunde det samme som fenalår, bare at det er røkt.
Inngangspartiet på kaféen
Kakao, lummur og kaffe
Tenk at det bodde folk på denne gården fram til 1943. Det er helt utrolig.
Reisefølget, med kaféen i bakgrunnen, etter omvisning på gården.
Barna fikk hilse på flere dyr på gården; en hund, to katter, en revunge og disse to søte lammene. Hunden var nok favoritten.
Det hele var en fantastisk tur!
Kveldens bloggutsikt
Om du ikke har gjort det før i dag, så anbefaler jeg å lytte på mannens to nye låter, som kom ut i dag!