Ferieflørten

Første møte med Torshavn

Domkirken i Torshavn

Turen til Færøyene er forlengst over, men jeg har lyst å dele min opplevelse av øya med dere fine lesere. Vi fikk en hel helg der og fikk sett mange forskjellige typer vær på disse får dagene. Vi hadde sol, regn og alt i mellom, men mest av alt, tåke!

Vi går tur i byen.

Mens vi venter på bussen…

Lørdagen valgte heldigvis solen å vise sitt blide ansikt, så vi fikk en fantastisk utflukt, som vi avsluttet i Tórshavn sentrum med sushi, livemusikk og Føroya bjór i byparken. Ungene måtte nøye seg med milkshake og donut, men vi fikk ingen klager. De hoppet og danset i gresset og viste ingen antyding til å være trette selv om leggetiden var passert.

Minstemann plukker blomster til meg i Leynar.

Vi koste oss mye og rakk kanskje ikke å se så mye av øyene som vi ønsket, men med tanke på at vi hadde en lang kjøretur hjemover, så prøvde vi å tilbringe minst mulig tid i bilen. Stedene vi gikk inn for å besøke i tillegg til Tórshavn var Leynar, Gjógv, Saksun og Kirkjubøu.

Flere bilder fra Leynar.

Vi hadde flere stopp på veien og jeg har oppført meg som en av de irriterende turistene som jeg alltid klager på. Forskjellen på dem og meg er skotøyet, mangelen på turistprops med flagg på, og størrelsen på kameraet.

Før i tiden han mange hvaler endt sine dager her i Gjógv.

Færøyene består kort fortalt av smale veier, sauer, fugler og hester. Innimellom kunne vi se folk også. Likevel var jeg overrasket over hvor gode de fleste hovedveiene var. Det er sånn man merker seg ekstra godt når man kjørte med en bil som var proppfull. Ellers kunne Færøyene tilby god mat, hyggelige folk og et morsomt språk. Noen ganger ble jeg bare sittende å lytte på færøyingene. Det hørtes ut som at de snakket en vestlandsk dialekt med nord-norsk tonefall og amerikansk r. Noen ganger forsto jeg at de sa og andre ganger forsto jeg ikke et ord. Å lese færøysk er en lek. Jeg leste en bok for barna og minstemann spurte hvorfor de hadde islandske bøker på Færøyene.

Kirkjubøu. Dette huset har visstnok kommet over havet fra Norge..

Her lå to gamle kirker side ved side. Den hvite er den eldste og er i bruk enda.

Flere steder på Færøyene gikk husene i ett med omgivelsene. Hadde det ikke vært for takvinduene, så hadde jeg kanskje ikke oppdaget denne gården.

Noe annet de er svært gode på er kollektivtrafikk. Bybussen var gratis og kjørte en gang i timen. Tenk på det! I et land med 50 000 innbyggere får de det til, mens her hjemme må jeg og barna betale 100 kroner tilsammen for å komme oss til barnehagen/skolen. Og vi bor faktisk bare to busstopp unna bysonen.

Å gå inn i Gamlebyen i Torshavn var som en reise bakover i tid.

Gjestehuset vi bodde på hadde kjempebra service og god frokost. Betjeningen var superhyggelige og hjalp til med det de kunne. Stedet fungerer som skole om vinteren og gjestehus på sommeren. Vi fikk til og med sjekke inn nesten et døgn før de åpnet for sesongen. Gjett om vi var takknemlige for det da vi måtte av Norrøna klokka 03.30. Gjestehuset heter Guesthouse Marknagil og er virkelig å anbefale.

En liten joggetur opp på «fjellet» måtte til for å få sett på utsikten. Det måtte dokumenteres med en selfie.

Færøyene minner meg om min første ferieflørt på campingtur i Sverige som 13-åring. Det kriblet like mye i magen og da vi måtte reise kjente jeg lengselen om at det skulle var bare litt lenger. Jeg skal tilbake igjen for å flørte mer av dette lille, vakre og frodige landet, men da uten barn, så jeg får sett og hørt mer av bylivet og musikken der.

Færøyene, vi sees igjen. Jeg er forelsket!

Facebook Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *