Så i dag var altså dagen der hele skolenorge skulle være i gang med nettbasert undervisning, og det gikk jo som det måtte gå, med nettsider som var overbelastet og spørsmål fra foreldre som var usikre på hvordan enkelte ting fungerer, naturlig nok.

I tiden framover får vi virkelig testet oss, både lærere, foreldre og elever, i vår digitale kompetanse. Dette både til glede og fortvilelse. Glede fordi det er spennende å se hvilke muligheter som ligger der ute, og fordi man blir motivert til å teste ut ulike former for digital undervisning. Fortvilelse fordi man samtidig skal prøve å være pliktoppfyllende forelder som hjelper sine egne barn med det skolearbeidet de skal gjøre.

Slik har det godt for oss i dag.

Vi startet tidlig for å være sikker på å har lest igjennom ukeplaner og andre viktige dokumenter før pågangen ble for stor på nettsidene vi skulle bruke. Det er en fordel med barn som våkner alt for tidlig når det kommer til hjemmeskole, for eldstefrøkna hadde allerede levert inn første oppgave før klokken var blitt halv 9. Denne oppgaven gikk ut på å gå rundt i huset å lete etter geometriske figurer, ta bilde av dem og sende til lærer via en app som heter Showbie. Samtidig som dette foregikk, skulle jeg hjelpe førsteklassingen min med å telle kronestykker og sortere i tiere og enere. Jeg vet ikke om det var gått fem minutter før han klappet igjen boken og sa at han ikke orket mer, mens jeg fortvilet prøvde å få han til å forstå at han måtte prøve og at selv om vi var hjemme, så var det fortsatt forventet at han skulle gjøre skolearbeid. Han ble til slutt ferdig og jobbet da selvstendig på Salaby med oppgaver knyttet til tiere og enere.

Skoleøkta ble avsluttet med trappeløp og hopping på stedet. 5x2min.

Barna mine er heldige. De er med i et prosjekt, hvor de har begge fått utdelt hver sin iPad og har hatt opplæring i bruk siden i høst. De har blitt vant til innloggingssystemer og greier dette fint på egenhånd. De går i 1. og 2.klasse, men jeg tenker på de barna som har hatt minimalt med digital opplæring fordi det ikke er ressurser nok til dette på skolene, og de foreldrene som må sette seg inn i helt nye systemer.

Jeg er også heldig, da jeg som lærer kjenner til de fleste av de digitale verktøyene som barna mine bruker. Så da trenger jeg bare å sette meg inn i alle verktøyene jeg selv skal ta i bruk. Det kan bli litt av et eventyr. Jeg har i dag sittet med to pcer og to telefoner for å følge med all chattingen og alle diskusjonene med kolleger og andre. Neida, fullt så ille har det ikke vært, men minst to pcer og to telefoner, det må man ha.

Jeg tror at dette blir bra og at veien blir til mens vi går!