Da klokken passerte 16.30 i ettermiddag fikk jeg meg en velfortjent pause, bare for meg selv. Pausen ble tilbragt i vannrett posisjon på sofaen. Barna fikk beskjed om at de hadde tre valg; se tegnefilm uten lyd, leke stille med Lego eller gå opp på rommene sine, jeg jeg slapp å høre surr rundt ørene mine. Gubben ble «forvist» inn på kontoret mitt.

Mens jeg lå der og funderte, så måtte jeg lese igjennom gårsdagens innlegg da det gikk opp for meg at jeg ikke ante hva som stod der. Jeg måtte le av hvor idyllisk jeg hadde fremstilt hjemmeskolelivet, for jeg hadde bare fått med halvparten av det som foregikk.

Jeg hadde glemt å ta med alt som kommer i tillegg til skole, alle de «små» tidstyvene, som litt snømåking (av 25 meter lang innkjørsel), matlaging x antall ganger, unger som trenger hjelp og veiledning til alt og ingenting, tomt for kaffe på kanna, snarturen innom jobb som tok nesten en time lenger enn planlagt. På veien hjem lyste selvfølgelig drivstofflyset og jeg måtte innom for å fylle bensin, og mens jeg gjorde det kom jeg selvfølgelig på at jeg var fri for både mel, gjær og havregryn! Noen som føler seg skyldig i hamstring? Det er sikkert mer jeg har glemt, men det er kanskje til det beste.

I en sånn perfekt øyeblikk hvor huset er stille og jeg kan høre meg selv puste, så prøver jeg å gjøre mitt beste for å ikke tenke på alt jeg ikke rakk å gjøre i dag heller. Jeg har fulgt timeplanen vår til punkt og prikke, og tror jeg kom i mål, men jeg vet jeg glemte noe vesentlig i dag. Jeg glemte å gi meg selv kaffepause i løpet av dagen. Så fra klokka 07.45 – 16.30 hadde jeg lunsjpause på ca. 20 min, og det var det.  

Jeg vet ikke hvor kaffepausen skal plasseres, men jeg skal nok greie å timeplanfeste den fra i morgen av, tidsoptimist som jeg er.

Jeg hadde til og med trodd at jeg ville ha tid til vårrengjøring, (ja, særlig at det er vår), nå som jeg først må holde meg hjemme. Planen falt i grus allerede dag 2, og rundvasken må nok tas på kveldstid om den skal bli gjennomført etter planen.

Nå klokka 20.00 var jeg ferdig med vaskerommet etter 90 minutters vask. Da jeg dukket opp i stua igjen, så greide gubben å kommentere at jeg var heldig da han hadde tatt der verste i går. Han hadde jo tross alt brukt fem minutter på å vaske doen! Flaks for meg.

Dagen i dag har vært vel så hektisk, men vi kom oss igjennom, så nå er det bare å lade batteriene til morgendagen, med både nye oppgaver og utfordringer. For hverken 1. eller 2. klassingen min greier å jobbe veldig selvstendig med oppgavene sine. Eller ikke selvstendig nok til at jeg får gjort noe annet i mellomtiden. Jeg håper at når de får skikkelig kontroll på rutinene, så blir det bedre.

Jeg har forresten en oppfordring fra en av mine gode venninner: Ikke spill Luxus Leverpostei med Det var en kjempebæsj for barnehage- eller småskolebarn. Det hadde hun gjort og teksten på sangen var visst det eneste barna hadde lært i dag 😂

Over and out!