Jeg har ikke skrevet noe de to siste dagene, men jeg har en god grunn. Jeg har rett og slett prioritert sofaen og en god film. Så har dagene også blitt tidlig avsluttet, for jeg har sovet så lite de siste dagene. Det har vært mye å tenke på, noe som sikkert gjelder de aller fleste i disse koronatider.
Den eneste jeg har snakket med som ikke har merket noe til at samfunnet i løpet av kort tid er i «lock-down», er min gamle bestefar, som begynner å nærme seg 90 år. Det ironiske er at han både har så til de grader er i risikogruppa, både i forhold til alder og helse, men han lever dagene på samme vis som før, og tar det hele med et smil.
Jeg leste et innlegg på Facebook her om dagen, hvor det var en butikkansatt på Jekta, som reagerte på at den eldre garde kanskje var de som tok smittetiltakene minst alvorlig. De brukte fortsatt fellesarealene på Jekta som før og så ikke ut til å ta stilling til det med å holde avstand. Jeg så også en video hvor noen engelske? pensjonister ble intervjuet om hva de tenkte om Covid-19, og mange tok det hele med knusende ro. Mange mente at de hadde overlevd både det ene og det andre, og ei eldre dame gikk så langt som å si at hun ikke fryktet det i det hele, for hun hadde kun vært hos legen en gang i sitt liv, og da fikk hun blindtarmen fjernet.
Kan det stemme at yngre har større frykt for å bli smittet enn de eldre? Er de vi yngre som overdriver eller er de mange av de eldre som ikke har forstått alvoret? Nå generaliserer jeg fryktelig, men det som leses på ulike medier setter seg i hodet og da begynner tankene å surre.
Men over til noe langt hyggeligere. I dag har jeg utvidet mitt digitale repertoar. Jeg har, helt på egenhånd, lastet ned et program som heter ApoverREC, som gjør det mulig å filme skjermen slik at jeg kan lage instruksjonvideoer til elevene. Om noen tenker, pff, det kan vel alle, du trenger ikke det programmet eller et programmet «XXX-noe» er mye bedre, så hold det for deg selv, og la meg leve i stolthet en stund til.
Vi prøvde oss på silkeleire. Det var noe helt annet enn trolldeig. 
Det var som å jobbe med plastelina eller fondant, så brente vi det i ovnen og malte når det var tørt.
Jeg har til og med tatt det i bruk og har laget en presentasjon til elevene som de får se i morgen. Jeg tror det blir bra.
Ellers så har de siste dagene gått sin vante gang, eller det som begynner å bli den nye vante gang. Rutinene er helt på plass hos barna mine og vi får gjort stort sett alt de skal gjøre i følge ukeplanen. De er ikke alltid helt fornøyd med at det er mamma som er lærer, men det får de bare leve med, i hvert fall en uke til.
Det er litt mye å holde styr på med egen undervisning, så begge barnas undervisning, men jeg tenker at så lenge vi får gjort det meste, så skal jeg være fornøyd.
Det er mye stress med komboen hjemmekontor/hjemmeskole, men det er mye hygge likevel. Alle måltider er så koselige. Barna hjelper til, de tenner lys til middag, de dekker på, tar av og vil bidra i matlagingen. Vi har hatt tid til å lage havregrøt hver eneste dag, og til lunsj har det vært både vafler og scones, alt etter hva vi har lyst på den aktuelle dagen.
