Sjelden har det vært så deilig når helga kommer, som det er i disse koronatider. Jeg kjenner jeg setter stor pris på å har helgedagene hvor rutine ikke trenger å følges strengt for å komme igjennom dagen. Og denne helga kom ekstra tidlig for barna mine, da jeg rett og slett ikke hadde overskudd til å følge dem opp med skolearbeidet i dag, samtidig som jeg skulle følge opp elevene mine.

I dag valgte jeg elevene, og i helga skal jeg velge barna mine. Det blir bra. Jeg har en plan om at vi skal komme oss ut av huset for å gjøre noe hyggelig sammen. Det gleder jeg meg til, for det er utrolig at det går an å bli så lei av sine egne fire vegger.

6.klassingene mine har de to siste ukene hatt to gruppeoppgaver som de skulle jobbe med over nett, og jeg har i dag endelig fått de siste med på hvordan de kan opprette, og samarbeide i et Word-dokument, med å bruke chatten. Det har vært daglige spørsmål om hvordan fra enkeltelever om hvordan de får dette til. I dag hadde jeg avtalt Teamsforelesning og skulle passe på at alle fikk akkurat samme informasjon om oppgaven. Selvfølgelig måtte vi støte på tekniske problemer, som at halvparten ikke kom seg i på grunn av trøbbel med feidepåloggingen.

Uansett, jeg fikk snakket med noen på alle gruppene og de fikk stille spørsmål og jeg kunne vise hvordan de gjorde de forskjellige tingene de lurte på. Blant annet brukte jeg en del tid på hvordan de fant chatten i Word-dokumenter. Hele dagen har jeg gledet meg over at siste brikken hadde falt på plass i gruppearbeidet, og jeg ante fred og ingen fare da jeg sjekket mailen en siste gang i kveld, før maskinen ble klappet sammen. Det var det kommet mail fra IT-ansvarlig på jobb, og han kunne fortelle at chatfunksjonen i Word nå var satt ut av drift på grunn av pågangen på Office 365 nå om dagen.

Så jeg har altså brukt 14 dager på å få elevene til å 100% skjønne hvordan de kan bruke dette verktøyet til samarbeid, for så å måtte si til dem på mandag at de bare kan glemme alt jeg har sagt. 14 dagers arbeid rett i vasken. Takk skal dere faen meg ha, Microsoft!

Samtidig har jeg kunnet glede meg de siste dagene over alle PowerPointer 7.klassingene mine har sendt meg. De har skrevet om sine favorittartister, forklart hvorfor de er så bra og lagt ved ulike låter artistene har laget. Jeg har også fått lære at Cornelis Vreeswijk, som vi jobber med på 6. trinn, pleide å være i Tromsø, og at han i sin tid spilte sammen med Tobben og Ero. Jeg elsker når elevene kan lære meg noe nytt!

Akkurat nå sitter jeg og oppsummerer uka for meg selv og priser meg lykkelig over at jeg kan lukke kontordøra når helga kommer, slik at jeg slipper å se arbeidet før søndagskvelden. Ikke visste jeg, da jeg gjorde om vinterhagen til kontor for noen år siden, at jeg kom til å tilbringe så lange dager her inne i strekk.