Å drive hjemmeskole, er som de fleste vet, en utfordring i seg selv. Det skjer noe med en pedagog, ihvertfall meg, når egne barn skal undervises.

I dag gikk det skikkelig galt. Ungene satt med hver sin mattebok. Hun har nettopp startet på et nytt kapittel og skulle jobbe med statistikk. Han skulle finne den ukjente, på tallene opp til 20. Det hele startet med at han begynte å gråte fordi han ikke skjønte hva han skulle gjøre, selv om han hadde gjort halve siden i går og syntes da det var lekende lett. Han var da ikke lenger mottagelig for en forklaring på oppgaven og han begynte heller å slenge rundt seg pengene han hadde fått lånte for å konkretisere.

Samtidig som dette foregikk, kom jentungen til siste oppgave. Denne skjønte hun ikke. Da jeg spurte om hun hadde lest oppgaven, var svaret nei. Jeg ba henne lese oppgaven en gang til, høyt. Kort tid senere forstår hun fortsatt ikke, men har heller ikke lest oppgaven høyt. Pengene begynner å få lengre flyvebane, hun roper høyere og jeg blir fortvilet.

Vil dere ha hjelp eller ikke, spør jeg, sånn passe irritert. Mer hyling, mer pengekasting og til slutt klapper jeg sammen boka hans og kaster den i gulvet. Det blir helt stille og ungene bare ser på meg. Så sier jeg at jeg går å jobber litt på kontoret til de er klare til å høre på. Begge kommer løpende etter, fortvilet og med tårer i øynene. De mener at jeg ikke bare kan gå. De må jo gjøre oppgavene sine. Jeg ser spørrende på dem. Er dere ferdige med roping, skriking om pengekasting? Ja, sier de begge, og jeg lusker stille etter dem tilbake på kjøkkenet. Etter en times jobbing var tålmodigheten slutt hos oss alle tre og barna fikk beskjed om at nå kunne de bruke resten av dagen på lek og moro. Det syntes de var en god idé.

• 

• 

• 

Det har vært hardt å starte på igjen etter påske, MYE hardere enn jeg hadde trodd. Jeg har slitt skikkelig med motivasjon og det har barna mine også gjort. Det er mulig at det var ekstra vanskelig på grunn at at det var vanskelig å få helt fri fra jobb i påska. Uansett hvor jeg snudde med, ble jeg påmint om hvilken situasjon vi er for tiden. Noe syntes jeg var viktig å få med meg, som pressekonferansen i påskeuka, men andre spekulasjoner, tanker og meninger fra på Facebook, kunne jeg vært foruten. Jeg prøvde å bruke Facebook minst mulig i påska for å slippe unna, men litt måtte jeg inn å sjekke likevel. Jeg var ikke interessert i å finne opp hjulet på nytt, mens jeg hadde fri. Jeg var heller ikke interessert i å høre om de fantastiske oppleggene enkelte lærere brukte påsken på å lage. Jeg trengte fri etter de tre ukene som var før påske.

• 

• 

Ellers så har det å ha bypåske vært helt fint. Jeg har kosa meg med familien, sett på film, spilt spill, perla, gått tur, akt, drukket god vin, og hatt Zoomfest med gode venninner. Jeg og ungene fikk oss en dagstur til Lenangen Langfredag, for å spise middag. Det var godt å se både foreldre og besteforeldre. Det var også godt å se litt andre omgivelser.

Noe annet påsken har vært brukt på har vært snømåking. To ganger har vi vært nødt til å kapitulere. Den første gangen var da vi måtte måke taket og alt snøen havnet i innkjørselen, da kom vår gode nabo oss til unnsetning med fresen sin. Og sist lørdag måtte vi få en med traktor til å komme, da både snøskufle og hakke er knekt.

Som sagt tidligere, så er det å drive hjemmeskole utfordrende, og i dag har jeg hatt møte med meg selv om at jeg måtte ansette en vaktmester ved skolen min, for nå gikk ikke døra til hjemmekontoret opp lenger på grunn av snømengden. Koronakrisen gjør jo at en ikke kan ansette hvem som helst, så den heldige nyansatte, og eneste søkende, var meg. Jeg er fornøyd med å ha fått stillingen, for da kan jeg med god samvittighet gå ut å nyte sola når hun titter frem, med unnskyldningen om at jeg bare gjør jobben min. Etter å ha vært ute en time, utført utallige spadetak, en god del hakking og helt ut 50 liter varmtvann, gikk døra helt opp og jeg hadde gravd, hakket og tint fram deler av hagemøblene. Det er jo tross alt flere dager siden, i følge primstaven, første sommerdagen passerte.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Dermed er dette herved årets første blogginnlegg fra solveggen!