I går kom det bra at alle elevene skal tilbake på skolen igjen fra neste uke av. Hurra, som jeg gleder med til å stå foran i klasserommet igjen, og hurra, for sosial omgang med kolleger, og hurra for å slippe å sitte plantet foran skjermen i timevis hver bidige dag.

Hurra for å kunne svare muntlig på enkle spørsmål elevene måtte ha, hurra for å kunne, raskt og enkelt, vise dem hva de skal gjøre, hurra for at jeg igjen kan ta del i elevenes oppturer og nedturer, for at jeg kan se dem i øynene og forsikre meg om at jeg har dem med meg.

Hurra for en hel del andre greier som følger med skolehverdagen!

Likevel er det noen ting jeg kommer til å savne når jeg skal starte på igjen, og det er blant annet hjemmekonorlunsjen, for den er mye bedre enn matpakka jeg har med meg på jobb, å kunne gå på do når det passer meg, at klelsvasken vaskes mens jeg jobber og at jeg kan sette på ny maskin når jeg tar pause. Ikke minst det å kunne ta pause når jeg blir frustrert og ellers når det måtte passe meg, og det å ikke måtte følge skoleklokka slavisk, annet enn når jeg har hatt møter i teams.

Likevel er kanskje det jeg kommer til å savne aller, aller mest er muteknappen. Det er så enkelt å få alle til å være stille når beskjeder skal gis, man bare «muter» dem. Kanskje må jeg installere en stor knapp som jeg kan klikke på i klasserommet også, som lyse rødt for mute? Jeg lurer på om det fungerer like bra?

Noen bekymringer følger det også med å starte på igjen, etter altfor lenge i sitt eget selskap og i helt unike og lite vakre kontorantrekk. Mange av bekymringene går ut på at jeg ikke vet hvordan skoledagen/arbeidsdagen blir framover, hvordan undervisningen blir, hvordan alle nye rutiner blir og hvordan vi skal greie å følge dem. Det er også noen få bekymringer rundt smittevern, men den største bekymringa av alle er vel denne: Passer klærne mine enda, etter å ha sittet to måneder på «ræva»?

God helg alle sammen, og spesielt alle lærere som i løpet av helga må snu seg rundt, for å en ny hverdag, igjen!