Dette året altså, hva kan man si?

Jeg delte for noen dager siden, på Instagram, min frustrasjon over dette året, med fokus på all ventingen det har vært siden i mars. Det ironiske er at jeg sto og beundret adventstjerna som hadde kommet opp i vinduet, og begynte å fundere over adventstiden, eller ventetiden, som det også blir kalt. Jo lengre jeg stod der å stirret på stjerna, jo mer irritert ble jeg, for hvordan kan noen som helst påstå at det er nå ventetiden starter? Vi har allerede ventet i månedsvis. Jeg er lei av å vente, møkklei!

Da jeg endelig hadde fått skrevet av meg frustrasjonen, fikk jeg det for meg at jeg må prøve å gjøre denne adventstida ekstra hyggelig, for det er sikkert flere som meg, som i år ikke synes den er hyggelig i det hele tatt. For min del handler det om at alt jeg har ventet på i denne måneden har gått til fjandens, men det orker jeg ikke utdype akkurat nå.

Planen min var å lage kalenderblogg med diverse fakta og fortellinger fra både eldre og nyere tider, men både 1. og 2. desember, sov jeg bort da jeg i slutten av forrige uke fikk røsket ut en visdomstann, og har derfor gått på smertestillende og antibiotika, noe jeg blir syyykt trøtt av. I dag, 3. desember, skal jeg komme i gang, og at det ble akkurat i dag har ingenting å gjøre med at jeg er midt i eksamentida og prøver å utsette eksamensskrivinga litt lenger, jeg lover!

Juletradisjonene er mange, og de er et sammensurium av julenisser, Jesus, Lucia og julebukk, men hvorfor har vi det slik? Er det fordi vi var for sta til å slippe taket på de gamle tradisjonene dag Norge ble påtvunget kristendommen på begynnelsen av 1000-tallet? Det finnes et kristent navn på jula, og det er Kristmesse, men ordet har aldri slått af her hjemme, selv om Kong Håkon, som hadde blitt døpt i England, tok med seg Christ-mass hjem til Norge, og tradisjonene her ble mer og mer lik de engelske.

Før kristningen ble det feiret midtvintersblot den 12. januar, men da Håkon den gode ble overkonge i Norge, bestemte han seg for at det skulle flyttes til 25.desember, altså på samme tid som resten av Europa feiret Kristmesse, og da dette var tre uker tidligere enn før, så kunne også jóleblotet til vikingene vare lenger.

Ordet jul (eller jól) har en lang historie, men forskere er fortsatt uenige om hvor og hvorfor julen oppsto, men julen har alltid vært preget av sterke tradisjoner, men har gått fra å handle om det skumle, mystiske og om mørke makter, til å bli en festtid preget av tente lys, sang og magisk forventning.

I eldre tider var mørketiden brukt til sitte foran gruva og reparere utstyr, stoppe sokker, karde ull og å fortelle hverandre historier, for da visste alle at ute i mørket fantes det alle slags skumle vesener. Det var virkelig farlige tider rundt jul, og i folkloren fra 1800-tallet kunne det fortelles dette: I de lange mørke nettene reiser de døde fra sine graver, og sammen med troll og vetter leter de etter mennesker og angriper dem.

En historie som noe ble fortalt rundt bålet mange ganger, er historien om tussungen, som det finnes flere varianter av rundt om i landet:

Ei kjerring hadde ein liten unge; men ho tykte ikke at alt var som det skulle med’n. Somme tider hadde ho det på det at detta bånet ikke var hennes; det var som ho ikke kjentes til det.
Så ein dag tok a på seg og gikk til ei kjerring borti bygda, som ho visste kunne gjæra åt og hadde råd for noe ta hårta. Henne sa ho alt og spurde hå ho skulle finne på.
«Ja, ungen gagn-nytter deg ikke,» sa signekjerringa ; «men du skær ta og bæra han tre torsdagskvelder etter einann, og den trea gongen skær du stane ved det nordaustre laftet. Da skær ho som har tii barnet ditt komma att med det.»
Mora takka for hjelpa, og sia gjorde ho som det var sagt I tre torsdagskvelder på rad bar ho barnet rundt huset, og siste kvelden stante ho ved det nordaustre laftet. Da kom tusse-kjerringa med eit lite barn og slengte det frå seg på bakken. «Her har du att det,» sa ho. Men je har itte gjort med ditt som du med mitt.»
Men kjerringa fekk nok ikke stor gleda ta barnet sitt; for det døydde om ikke så lenge.
historier.no

Men så til Jesus, for når ble han egentlig født? På den tiden de første kristen fortalte om Jesus, var det ikke vanlig å feire bursdager, det var det bare faraoer og keisere som gjorde. Den første feiringen av Jesus var påsken, men etter hvert kom Jesu åpenbaring 6. januar, som var til minne om da Jesus som tolvåring kalte templet for sin fars hus. I år 325 ble det bestemt at Jesus fødselsdag skulle feires 25. desember, for da var det visstnok nøyaktig ni måneder siden Maria ble gravid. Så vi kan vel egentlig si at vi er i år 2020 pluss minus noen år.

Fakta og fortellingene her hentet her og der, men det står mye fint i boka Magisk Jul av Line Therkelsen og Sissel Sommer Steneby.