Jeg skulle skrive et innlegg i går også, men hele innlegget kokte bort i kål. Vi var på besøk hos faren min fra lørdag til søndag, og det ble så sent før vi kom oss hjem, så i dag blir det litt dobbelt opp.

Dagen i dag har vært tilbrakt hjemme foran pcen, da jeg plutselig havnet i karantene i går, så nå har jeg planlagt hjemmeskole sammen med mine kollegaer over Teams. Det er utrolig hvor fort ting går i glemmeboka, for det var nesten så jeg ikke husket hvor delingsknappen var blant annet.

Det første jeg tenkte da jeg havnet i karantene var alt jeg skulle å rekke før jul, både på jobb og privat, men jeg bestemte meg raskt for at det jeg ikke rekker, det rekker jeg ikke, og har slått meg til ro med det. Når det er sagt, så er jeg midt inni eksamenstiden og skal levere mandag 14. desember, så når jeg først skulle havne i karantene, så var det greit at det var akkurat denne uka, for jeg sparer bra mye tid på å ikke trenge å kjøre til og fra jobb, på å «slippe unna» ungenes fritidsaktiviteter og på at jeg slipper å pakke opp og ned utstyret jeg trenger for å skrive, så nå har jeg okkupert en tredjedel av kjøkkenbordet til kontor, og der blir utstyret stående til eksamen er levert.

I boka Magisk jul som jeg leser litt vel mye i for tiden, så står det at gårsdagen fra gammelt av ble kalt Nilsmesse, til minne om den hellige Nikolas, som i mange fortellinger får æren av å være den første julenissen. Nikolas var en biskop fra Myra i Lilleasia og ble gjort til helgen på grunn av alle sine gode gjerninger i livet, blant annet å hjelpe fattige barn. På primstaven ble 6.desember marker med en bispestav.

I Vest-Europa, og spesielt Nederland, pleide folk å legge penger i skoene til fattige barn til minne om den Hellige Nikolas, og siden barna ikke visste hvem som hadde lagt pengene der, så trodde de at de kom fra ham. Denne tradisjonen holdes enda i hevd på Island, med at de islandske nissene legger gaver i skoen til barna hver natt fra den 12. til 24. desember, men dette kommer jeg tilbake til ved en senere anledning.

Da mange nederlendere utvandret til Amerika på 16-1700-tallet, tok de tradisjonene rundt Nikolas med seg, og med årene utviklet navnet seg gradvis fra Sankt Nikolas, via Sinter Claus og endte til slutt opp på Santa Claus, og gavene ble heretter gitt til jul, og ikke den 6.desember.

Her hjemme var dette dagen for å reparere sko, og du skulle passe deg ekstra for uhell, for det er nå bare en uke igjen til Lussi langnatt, den lengste og farligste natta i året.

Dagen i dag, den 7.desember, har ikke noe spesielt ved seg når det kommer til jul, men for spesielt interesserte, så kan Wikipedia fortelle at i dag er det FNs internasjonale dag for sivil luftfart, fødselsdagen til blant annet Kirsti Sparboe og Tom Waits og dødsdagen til Pave Innocent (1254). I tillegg er 79 år siden Pearl Harbor ble angrepet av japanske fly.

Året i år er, som alle vet, spesielt og det er kanskje mange som føler seg snytt for et julebord, meg selv inkludert, men hvorfor holder vi egentlig julebord?

Det var vanlig at vikingene holdt julebord sammen med sine forbundsfeller, eller jóleblot, og på dette blotet ble det ofret for gudene Tor, Odin og Frøy som ble æret med god mat og drikke. Det kan hende at julebordtradisjonen strekker seg helt tilbake til romertida, da romerne hadde en ukes lang solfeiring med løssluppen festing, mye alkohol og skikkelig matorgier.

Det vikingene serverte på juleblotet var gjerne kjøtt, røykelaks, lutefisk og mørkt juleøl, men det beste var nok grisen som ble slaktet til jul, som lå midt på bordet med et eple i munnen. Blodmat var en delikatesse og de hadde ofte et kar med ferskt blod om de smurte på veggene og på seg selv. Hester og andre husdyr ble ofret til fruktbarhetsguden Frøy, og både i Danmark og i Sverige er det gjort funn som viser at de også kan ha ofret mennesker.

Med kristendommens inntog ble også juleblotene mildere og forandret form, men likevel har mange av de gamle mattradisjonene holdt stand og er fortsatt regnet som obligatorisk i jula. Hva spiser du jula?