Anna var Jomfru Marias mor. Primstaven e merket med et kors, halvkors, grein, en kanne eller et kvinnehode. Om klærne skal bli hvite til jul, så må de være vasket i dag. For min del har der blitt en del klesvask i dag, og det var før jeg fant ut at i dag var den store vaskedagen, og det hvite tøyet ble hvitt, men det var der for så vidt før jeg startet også.

Rundt om denne tiden er det alltid milde og våte dager, og gamle dager trodde man det var slik fordi man fyrte så mye i husene på grunn av kakebakingen. Annadagen er selveste dagen for kakebakst, og mange startet så tidlig som kl. 04.00 for å komme i mål med alle kaken før dagen var over. For kaker måtte det være nok av da det var en skam å gå tom for tidlig. Det skulle ikke spares på noe, hverken råvarer eller krefter. Fra Romerriket fortelles det at det måtte til 60 egg for at det skulle bli nok fattigmanndeig. To jenter stod i det iskalde spiskammeret og kjevlet mens mor stod over den gloheite smultgryta og kokte.

Men hvorfor ble det bakt sju slag til jul? For det heter seg jo at det skal du, men det enes ikke helt om hvilke sju dette er. I følge melk.no er disse: sandkaker, pepperkaker, fattigmann, goro, berlinerkranser, krumkaker og serinakaker. Smultringer, sirupssnipper og mange flere er nevnt, så all googlingen gjorde ikke meg noe klokere. Men tilbake til hvorfor det skal være sju sorter. 7 er et magisk tall i følge eventyrene og ordtak; sju års ulykke, de sju underverker, sju dødssynder og sju dyder. Første gang de sju slag er dokumentert er i prestekonen Hanna Winsnes Lærebog i de forskjellige grene av Huusholdningen fra 1845. Kokeboken hennes ble allemannseie. Jeg skal ikke bruke fullt så gamle oppskrifter når jeg baker «stjerner» og pepperkaker til helga, men oppskriftene jeg har er ikke helt nye de heller.

Var du så uheldig at gårsdagen ikke strakk til og ølet ikke ble satt, så måtte dette gjøre i dag i tillegg til all kakebakingen, og hvis du skulle ha lutefisk til jul, så måtte tørrfisken i vann på denne dagen.

Du måtte også ut i skogen for å hogge ved, for dagen i dag og dagene fram til 21. desember kaltes timbrebytet, og tømmeret som ble hogget i denne tiden ble ekstra godt.

Denne kvelden hadde jeg egentlig gledet meg stort til, da koret mitt, Ultima thule skulle ha den første fysiske øving på lang tid, og årets siste før vi tar juleferie. Øvelsen skulle egentlig kun brukes til de sangene som en brøkdel av koret skal synge på en gudstjeneste på søndag, men jeg la inn et ønske om at vi kunne synge Nord-norsk julesalme også, for det blir liksom ikke skikkelig jul uten å synge den sammen med koret mitt, men for min del så ble det ikke som planlagt på grunn av at jeg sitter i karantene enda noen dager. Så, helt uten forvarsel, ringer telefonen og det er en av mine medkorister og hun snur telefonen og der står de, alle mann alle, og kort tid etter hører jeg hva som skjer; de synger Nordnorsk julesalme til meg, da jeg ikke hadde mulighet til å være der. Jeg ble så rørt at jeg gråt en skvett, og det selv om jeg nesten ikke hørte hva de sang. Så da fikk jeg favorittjulesangen med koret selv om jeg bare måtte være tilhører via telefon. Deler med dere linken til 2017-versjonen: Nordnorsk julesalme på Vervet (du må ha facebook for å spille av).

Men nå er det over og ut for i dag, og forhåpentligvis greier jeg å lire av meg noen velvalgte pedagogiske ord til eksamensoppgaven før kveldsroen tar helt overhånd.