For en dag det har vært i dag, deilig galskap vil jeg kalle det. Søskenbarnet mitt og hennes barn har vært hos oss på det årlige juleverkstedet, som i år ble bakeverksted. Det ble bakt både pepperkaker og stjerner, men det som tok mest tid var hjemmelagede pepperkakehus. Ingen av barna ville dele, så da fikk de laget et hver. Da jeg satte meg ned etter at siste brettet med pepperkaker og stjerner var stekt, hadde ovnen vært i gang i nesten 7 timer.

Jeg er helt uslitt og på slutten begynte jeg å glede meg til det ble leggetid og siste innspurt på eksamensskrivingen, for det betyr stillesitting. Uansett har det vært en fantastisk dag med 6 unger i et aldersspenn på 4 måneder til 12 år.

• 

• 

• 

• 

Vi skulle også bake lussekatter, men både jeg og søskenbarnet mitt hadde nok undervurdert hvor lang tid bakingen skulle ta, så da ble det bare med tanken. Men hva er egentlig bakgrunnen for at vi baker lussekatter? I følge Magisk jul, som for tiden er favorittboka mi, trodde folk at Lussi var en ond demon, eller kanskje til og med djevelen i forkledning, som var på ferde lussinatta, (altså natt til i dag,) og at det fulgte en svart katt etter henne. Lussi sjekket om folk var begynt å brygge og bake, og at de ikke gjorde det denne natta, den farligste og lengste natta i året. Om noen våget seg å gjøre dette, så kunne skrikene hennes høres igjennom pipa: «Ikkje brygga, ikkje baka, ikkje stor ild hava!»

Ungene ble skremt med Lussi, og at hun kom og tok de som ikke var snille. Lussinatta var starten på mørketida og i tiden som fulgte ville alle slags vesener, fredløse dauinger og trollpakk følge Lussi i natten, og denne gjengen kalles for åsgårdsreia eller oskoreia. Om du befant deg ute på selveste lussinatta, kunne du bli tatt med i dette følget.

Men så tilbake til lussekattene, for i følge gammel overtro skal du spise det onde for å bli kvitt det. Kanskje ble de kvitt den svarte katta til Lussi om hun ble spist, men lussekattene er jo gule tenker du da, og selv det har en logisk forklaring. Det gule var et symbol på lyset og sola som jager mørket bort.

Jo mer jeg leser om Lussi, jo mer minner hun meg om Grýla som islandske barn fortsatt blir skremt av. Mer om henne kommer ved en senere anledning, for idag er hovedpersonen nissebror nummer to, Giljagaur.

Giljagaur (uttales Gil-ja-gøjr) er den som har besøkt oss i natt.

Han er den høyeste av julenissene. Derfor sniker han seg rundt i dype grøfter slik at han ikke skal bli oppdaget. Han er ikke like stiv som Stekkjastaur og kommer seg derfor enklere rundt i fjøset. Giljagaur liker bedre å gi gaver til barna på bygda enn barna i byen, da han elsker å drikke varm melk fra spenene til kua. I byen på må han bare drikke melk fra kjøleskapet, noe har gjør, men ikke synes noe særlig om.