Hurðaskellir er desidert min favorittnisse, og det er kun fordi han er den eneste jeg vet om slamrer mer med dører enn meg. Minstemann ba meg, i år som i fjor, om å knytte fast skjerf rundt alle dørhåndtakene for at de ikke skulle smelle igjen når Hurðaskellir kom.

Denne karen er litt av en type. Du vet godt når han kommer, for han høres. Hurðaskellir (Hur-tha-skedlir) betyr dørsmeller og det sier det seg selv at denne karen bråker mye når han kommer. Jeg vil tro at av alle de islandske julenissene, så er det denne jeg kjenner meg mest igjen i. Jeg skjønner virkelig hvordan det er å være en dørsmeller, for det har jeg vært hele mitt liv, ufrivillig.

Da jeg enda bodde hjemme hos mamma og gjerne kom hjem etter at hun hadde lagt seg, så prøvde jeg så godt jeg kunne å være stille. Jeg åpnet dørene forsiktig, gikk på tærne opp trappa, slo vannet på lav styrke og gjorde så godt jeg kunne for å ikke vekke resten av huset. Likevel fikk jeg skjenn fra mamma dagen etter fordi at hun ikke kunne forstå at jeg måtte bråke sånn når jeg kom hjem. Det viser seg da at selv om jeg åpner døra så forsiktig som jeg kan, forså å prøve å lukke den stille igjen, så smeller den igjen fordi jeg var, (og er enda), slepphendt. Det jeg trodde var å liste meg på tå, var i mammas ører elefantskritt og jeg hadde overhodet ikke latt være å bråke med vannkranen.

Den dag i dag er det mannen min som kjefter på meg når jeg legger meg etter at han har sovnet. Han sier jeg bråker så fælt når jeg kommer for å legge meg, og selv tror jeg alltid at jeg har vært musestille.

Dag to av juleferien har vært brukt å besøk en relativt ny verdensborger, som jeg er liksom-tante til. Det var utrolig koselig å endelig få møte henne, og i tillegg fikk jeg god tid til å skravle med mora hennes om mangt og meget. Formiddagsbesøk er en sjeldenhet, og er nok derfor ekstra hyggelig.

På kvelden, før jentungen la seg, laget vi deigen som i morgen skal bli til laufabrauð, noe vi aldri før har laget, så det kan vi nok. For å lage dette må man ha et helt spesielt jern, som ser ut et pizzahjul, bare at kniven er byttet ut med et traktordekk i miniatyr. Laufrabrauð er en slags dekorativ, islandsk flatbrødaktig hvetekake, som kan brukes til festmat, spesielt hángikjöt (røkt lammekjøtt). Dette gleder vi oss til, men vi må nok gjemme dem godt, for det er ikke mange dagene til kakesniknissen, Gáttaþefur, kommer…