I dag fikk vi voksne sove til vi våknet av oss selv, og barna prøvde ikke engang å vekke oss. Dette er ikke hverdagskost, da de begge er så selskapssyke at de helst vil at vi er våkne sammen med dem på morgenen. Det har vært en rolig lørdag og vi brukte formiddagen på å lage laufabrauð som jeg snakket så vidt om i går. Da ingen av oss har gjort dette før, så ble flere av dem litt for tykke, men smaken er god. Å lage laufabrauð er en omstendig prosess, hvor deigen først må kjevles ut, bare en gang, så skjæres det ut sirkler som dekoreres ved bruk av laufabrauðsjernet eller andre ting man har for hånden. Barna og gubben var svært kreative, men jeg prøvde meg på litt mer tradisjonelle mønster, noe som gikk greit, men det blir ekstra tidkrevende når deigen blir for tykk, for det gjorde måtte jeg bruke kniv etter å ha brukt laufabrauðsjernet for at mønstret skulle gå helt igjennom deigen. Siste steg var frityrsteking og jeg slapp unna med bare et lite brannsår. Flaks!

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Skyrgámur (skir-gaomur) er den åttende julenissen som kommer, og som det kommer fram i navnet, så er skyr favorittmaten hans. Her er det ikke snakk om skyr med noen slags smakstilsetning, men skyr naturell. Gámur betyr gap og da er det enkelt å forstå at han gaper over alt av skyr han finner. I gamle dager da skyr ble oppbevart i store tønner, så kunne han spise seg så stappmett at han nesten sprakk. I dag sliter han ikke så mye med overspising da det er en sjeldenhet at han støter på skyrtønner. I noen eldre historier går han også under navnene Smjörhák (smørhåk) og Rjómasleiki (fløtesleiker).

Det stod et halvspist sitron skyrbeger på salongbordet da vi våknet i morges, og ingen her i huset vil vedkjenne deg dette, så det er mye mulig at Skyrgámur har prøvesmakt, men ikke satt særlig pris på smakstilsetningen…

Nissen som kommer i natt heter Bjúgnakrækir, og er en pølsesnok. Ungene har gjort sitt beste for å få noe fint i skoen.