Bjúgnakrækir (Bjogna-kræikir) er en skikkelig spreking av en julenisse. Han elsker pølser og brukte derfor i gamle dager å klatre opp under taket der pølsene hang før han tok dem med seg og dro igjen. Nå i moderne tider har han, som resten av nissebrødrene, begynt å spise annen mat i tillegg, da det ikke er så mange hjem som lager pølser selv til jul.

Bjúga er en spesiell type pølse.

Pølsesnabben som ungene la i vinduet i gårkveld var tatt en tygge av, så om ikke gubben har vært sulten på vei i seng, så er nok Bjúgnakrækir den skyldige. Restene ble i dag gitt til en førerhund med mange navn, men som oftest kjent som Loppa.

Vi har i dag vært å hugget vårt eget juletre, som nå står ferdigpyntet og ungene er strålende fornøyd med resultatet, men «ho mor sjøl» må nok ta en runde for å flytte litt på pyntene senere, for det er begrenset hvor mange like kuler en grein kan tåle..

Forsidebildet er forresten en ren kopi av hvordan det så ut da vi kjørte hjem med juletreet på taket!