Kertasnikir er alltid den siste nissen i rekka og han er så heldig å være den som kommer natt til selveste julaften.

I gamle dager var den fineste julegaven et islandsk barn kunne få et ekte stearinlys. Et ekte stearinlys var veldig dyrt før, da det ble laget at talg. Kertasnikir elsket disse talglysene. Han ønsket ikke å se dem brenne, nei, han ville spise dem. I dag blir stearinen blandet med (parafin)voks og det synes han smaker vondt, og han har derfor begynt å spise det samme som brødrene sine. Likevel klarer han ikke å stjele stearinlys fra husene natt til julaften.

Heldigvis har Kertasnikir latt lysene våre stå i år også. Sist vi feiret jul hos faren min vare det tatt en tygge av et lys da vi våknet på julaften. I år fikk Kertasnikir beskjed om at her på gården fungerer ikke julesko, og at selveste fjøsnissen hadde fylt strømpe til barna. Dette synes ungene var helt greit, for de forstår jo at det er fjøsnissen som bestemmer og at de islandske nissene havner i andre rekke her.

Morgenen og formiddagen har vært gjennomført på tradisjonelt vis med både pysj, Tre nøtter til Askepott, godteri, mandarin og høy avslapningsfaktor, før vi kom oss i klær og leverte ut siste rest av gaver, gikk på lunsjbesøk til mamma og en kort visitt til mine besteforeldre. I tillegg har vi truffet på noen søskenbarn, noe som alltid er koselig.

Når jeg har publisert dagens innlegg, så skal jeg gå å finne fram finstasen både til meg og barna, før det blir ribbemiddag og gaveåpning. Katta Ingvar har blitt lovet tørrfisk av mannen etter gårsdagens snoking i julepakkene, ungene gleder seg mest til de store pakkene, jeg får snart vite hvem som er det nye tilskuddet til nissesamlingen min og tradisjon tro dukker det opp både ventede og og uventede overraskelser denne kvelden. Det gledes